50 Shades of Grey

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Dette var det som fikk meg til å reagere. Tonen i innleggene.









Jeg reagerer også på enkelte typer oppførsel og livsvalg, men jeg skjønner ikke hvorfor det må fjases med. Det er jo bare trist at det faktisk finnes kvinner der ute som elsker massevoldtekts og drapsmenn som sitter livstid i fengsel.

Det er mulig jeg bare er ei sur megge i dag og overreagerte, det var ikke mer komplisert enn det. Jeg reagerte på det jeg oppfattet som fjasing, litt sånn ovenfra og ned-fjasing av alle neka der ute.

Oki - da skjønner jeg. Men jeg liker overhodet ikke begrepet, bare så det er sagt. Det er himla patroniserende.

Jeg ironiserte litt sammen med Rine - men jeg er oppriktig fortvilet over at konseptet å elske noen nok til at de forandrer seg er en del av metafortellingen om kjærligheten, altså. Virkelig. Jeg tenker at ideen om at bare man viser sin godvilje og sin kjærlighet og sin vilje og evne til å tåle vondt (love hurts) for å komme inn i en slags høyere enhet, er godt egnet til at veldig mange finner seg i alt for mye alt for lenge. Jfr tråden her inne i forumet også, hvor slitne, triste folk har spurt om det kjærestene deres gjør og sier er greit. Og jeg er veldig opptatt av dette fordi jeg vet at man lett kan la seg manipulere til å finne seg i alt for mye dårlig oppførsel under dekke av at man at de egentlig ikke mener det, de er bare så skadet og trenger å bli bedre.