Småbarn som kjærester

[Imma]

Jf denne og liknende oppslag http://www.vgtv.no/#!/video/80932/da-ailin-kysset-lars
La meg presisere at jeg ikke diskuterer barna i linken, men bruker den som innfallsport til temaet.

Jeg tror barn har sterke følelser og at de kan være spesielt glad i en eller flere personer. Jeg vet flere småjenter som har et slags avhengighetsforhold til bestevenninnen sin, som klemmer og koser og som lengter når de ikke er sammen,og som utelukkende ønsker å være sammen med denne ene,men jeg har aldri opplevd at de har blitt kalt kjærester.

Jeg tror at kjærestebegrepet ikke automatisk er noe som ligger i barna, de er glad i noen, punktum. Så hvorfor blir gode, kjærlige jente/gutt relasjoner puttet i kjærestekategorien lenge før barna selv er bevisst på om relasjonen inneholder andre dimensjoner enn vennskap og kjærlighet? Jeg utelukker ikke at det muligens kan være slik at noen opplever sin "once in a lifetime" i barnehagen, men jeg tror det er unntaket.

Jeg har selv en jente som noen ganger har følt seg presset til å bli "kjæreste" med en guttekompis, fordi omgivelsene forventer at dersom gutt/jente liker å være sammen, viser omsorg og interesse for hverandre så er det kjærester man må være.
F.eks hentet jeg henne hos en kompis og moren til gutten sier "Det er så hyggelig med sånne småkjærester" . Ble ikke sint eller fornærmet eller noe, men jeg lurer på hvorfor. Man sier jo ikke det om han har hatt en god guttvenn på besøk.
Jenta mi reagerer forskjellig, noen ganger går hun bare med på det når noen kaller dem kjærester, noen ganger unngår hun å leke med den andre gutten, og noen ganger blir hun synlig irritert og sier at de er bare venner.

Jeg tenker at det er like begrensende for barns frihet som kjønnsdelte leker fordi det indoktrinerer barna i en forestilling om at relasjonen skal være forskjellig utfra hvilke kjønn man har.
Hva tenker dere?