Surrogati - Dokument 2 nå

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes nok ikke det er på burde-være-forbudt-nivå, men på ikke-god-løsning-nivå om du skjønner.

Men sånn er det jo for de som velger det også. Det er ikke en drømmesituasjon å velge å få barn alene, jeg tror ikke noen ønsker det som førstevalg.

Jeg vet at om jeg ikke hadde funnet en mann jeg ville ha barn med, så hadde jeg fått barn alene. For meg er det behovet jeg har for å ha barn større enn absolutt alt annet i livet mitt og så lenge jeg også klarer å gi barnet mitt en god oppvekst, ser jeg ikke problemet. Hvert eneste valg om å få et planlagt barn er basert på egoistiske ønsker fra foreldrenes side.

Jeg er forøvrig uenig med Katta i at det er svangerskapet som definerer at barnet er "ens eget". Jeg føler i hvert fall ikke at det er svangerskapet som gjør at sønnen min er ungen min. Det er de følelsene jeg har for ham som er skapt etter svangerskapet, det båndet og den nærheten som er mellom oss. Jeg var så dårlig i svangerskapet mitt at jeg angret på hele greia og ikke på noen måte følte noen tilknytning til det barnet jeg fikk "utdelt" på barsel. Da var han hvem som helst og det hadde ikke spilt noen rolle for meg om alle nyfødte babyer ble lagt i en pool og så fikk man et tilfeldig barn når man reiste hjem. Og sånn føler jeg fremdeles. At han har vært inni magen min er så revnende likegyldig for at han er barnet mitt at det ikke kan uttrykkes klart nok. Så akkurat der er folk forskjellige.