Om journalisters integritet

Rug · 31-08-16, 14:26

Tomm Kristiansen har nylig holdt andakter på P1, og får nå krass kritikk fra HEF, samt Gunnar Bodahl-Johansen. Sistnevnte mener at journalister ikke en gang kan ha en andakt på et lokalt bedehus uten å sette sin integritet i fare.

Jeg kjenner mange journalister med ulik bakgrunn, og jeg blir matt av en slik holdning. Det finnes ikke en eneste objektiv journalist som ikke har en eller annen form for livssyn som preger deres måte å oppfatte verden på. Det må da være langt bedre at vi kjenner journalistenes utgangspunkt og ståsted? Og av alle, Kristiansen er som Paul Leer-Salvesen skriver på FB: "soberheten selv i sine roller som journalist og kommentator og misbruker aldri disse til forkynnelse."
Jeg er enig med Leer-Salvesen som skriver at "sekularismen og frykten for religion i det offentlige rom er kommet svært langt når dette fremstilles som brudd på presseetikken."

De dyktigste journalistene jeg kjenner er dem som har et avklart forhold til sitt livssyn, politiske ståsted osv, og som bruker bakgrunnen sin til å være seg bevisst på sin rolle i formidlingen. De dyktigste er ikke redde for å gyve løs på sine egne dersom det er noe som må løftes frem, de driver ikke med forsvarsstrategi og de er ikke redde for å lytte til mennesker som har et helt annet syn på ting - og å lære av dem. Hvor skjev blir verden fremstilt hvis vi kun skal ha pressefolk med "godkjent" sekulær bakgrunn? Hvorfor regnes eventuelle slike som mer objektive?

31-08-16, 14:26	#1
Rug Det er bare en fase Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 2.563	Om journalisters integritet Tomm Kristiansen har nylig holdt andakter på P1, og får nå krass kritikk fra HEF, samt Gunnar Bodahl-Johansen. Sistnevnte mener at journalister ikke en gang kan ha en andakt på et lokalt bedehus uten å sette sin integritet i fare. Jeg kjenner mange journalister med ulik bakgrunn, og jeg blir matt av en slik holdning. Det finnes ikke en eneste objektiv journalist som ikke har en eller annen form for livssyn som preger deres måte å oppfatte verden på. Det må da være langt bedre at vi kjenner journalistenes utgangspunkt og ståsted? Og av alle, Kristiansen er som Paul Leer-Salvesen skriver på FB: "soberheten selv i sine roller som journalist og kommentator og misbruker aldri disse til forkynnelse." Jeg er enig med Leer-Salvesen som skriver at "sekularismen og frykten for religion i det offentlige rom er kommet svært langt når dette fremstilles som brudd på presseetikken." De dyktigste journalistene jeg kjenner er dem som har et avklart forhold til sitt livssyn, politiske ståsted osv, og som bruker bakgrunnen sin til å være seg bevisst på sin rolle i formidlingen. De dyktigste er ikke redde for å gyve løs på sine egne dersom det er noe som må løftes frem, de driver ikke med forsvarsstrategi og de er ikke redde for å lytte til mennesker som har et helt annet syn på ting - og å lære av dem. Hvor skjev blir verden fremstilt hvis vi kun skal ha pressefolk med "godkjent" sekulær bakgrunn? Hvorfor regnes eventuelle slike som mer objektive?