Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[FrøkenA]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Men å komme flyttende inn i en sånn bygd, det er ikke for hvem som helst altså. Det har jeg sett ved selvsyn. Det kreves at man er relativt utadvendt og ønsker/godtar en viss assimilering for å få det til. Jeg vil heller komme som nyinnflytter til en by enn til ei bygd. Litt flere å velge i er bra for meg, jeg er vel ikke så god på assimilering når alt kommer til stykke, selv om jeg er vokst opp sånn.

Enig her, altså! Jeg er også fra ei lita bygd, og har følt på det å være "sær" og "spesiell" (ikke mine ord) i et samfunn der det (i hvert fall på 90-tallet) var om å gjøre å være likest mulig alle andre. Så selv om både jeg og slekta mi i flere generasjoner tilbake er fra det stedet, har jeg aldri følt meg helt assimilert.

Jeg og mannen min har snakka om vi skulle flytte tilbake dit, med tanke på hvor økonomisk behagelig vi ville fått det (tre ganger så stort hus, hage, strand i nærheten, til halvparten så mye gjeld), men det sitter langt inne for meg. Å komme inn i en krets kan kreve hard jobbing som helt nyinnflytta. Selv om det nok kan være roligere, mer åpent og mer pratsomt på butikken eller kafeen, kan du ikke forvente å bli invitert med på noe som helst.

Her vi bor nå, i et drabantbyområde i Oslo, er nesten alle innflyttere. Og her er det faktisk ganske lett å bli kjent, enten det er med naboer, med foreldre til venner av ungene dine eller noen på treninga. De er som en liten landsby. Mange kommer fra bygde-Norge og har lignende erfaringer som meg selv. De ønsker å skape og være en del av et lokalt nettverk.

Then again, man finner all slags, både på bygda og i byen?