Hva synes du er lettest å bidra med?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Jeg foretrekker å bake en kake framfor å organisere, fordi min erfaring er at forbausende mange glatt overlater til andre det som må gjøres for at den aktiviteten de har meldt ungen på skal komme i stand, og om man faktisk får dem til å gjøre noe, får du den i retur på det verst tenkelige tidspunkt. Joda, vi kan bake kake. Og så: Vi kommer ikke i kveld, vi!! Ja, vi skal selge lodd. - Vi fikk ikke solgt loddene, vi!

Men rent faktisk er det sånn at jeg ofte har organisasjonsansvar, fordi ellers skjer det jo ingenting. Det kommer ikke penger inn, og det blir ikke aktivitet. Så nei - jeg gjør det ikke fordi jeg "foretrekker" det. Jeg hadde vært kjempeglad om noen andre ville ta på seg litt.

Når det er sagt, skal man spørre noen, er det ofte mye enklere å spørre ansikt til ansikt, og gjerne tilby et par tre oppgaver og spørre hva som passer best. Skal det settes ned en komite på et foreldremøte, ta en 3-4 telefoner på forhånd, og ha forslagene klare. Det er så drepende med 27 foreldre som stirrer i linoleumen til noen gir etter. Og tilsvarende - passer det ikke å stille på cup eller hva det er, så kan det man bidra med være å sette opp vaktlister sittende hjemme i sin egen sofa.

Hele greia rundt det norske systemet med FAU og frivillighet og idrettslag og dugnad og inkludering og "alle skal med" og det skal hverftfall ikke koste noe - er et slags Catch 22.

Vi kommer liksom ikke unna at det ER sånn. Alle klasser MÅ ha klassekontakter og FAU-representant. Men svært få melder seg, eller tar ansvar, eller vil være leder, eller sekretær eller kasserer. Eller noe. Også messer vi videre om gratisprinsippet, mens de av oss som deltar og
til slutt blir sekretær (i tillegg til kasserer) ofte i tillegg allerede er med på
på en del andre ting også, og mer enn gjerne skulle betalt seg ut av moroa.

Men det kan de jo ikke, fordi det skal ikke være foreldrebetaling i grunnskolen, eller for høy betaling i idrettslaget, så vi MÅ ha dugnad. Eller få noen til å kjøre. Eller la elevene bli hjemme fra skoletur. Men det er jo synd - og It takes a village. Og jeg unner selvsagt alle ungene med fraværende foreldrene fine opplevelser, jeg. Så vi selger sokker, og dopapir, og kaker og panter flasker og kjøper lodd, og skaffer sponsorer og skrur skilt på den dugnadsbaserte kunsgressbanen. Så sponser jeg som kan, turen til en del andre, og så gjør noen flere foreldre det samme - og aller ER med og får fine opplevelser. Og det er bra. Men jeg skulle ønske at belastningen var litt mer fordelt. Det er jo ikke sånn, at kapasiteten og overskuddet er utømmelig hos oss, heller.