Sosiale medier - demokrati og sannhet
Jeg har fulgt utbredelsen av sosiale medier fra et fagståsted lenge, i all hovedsak på kunstfeltet. Bloggere tar i stor grad over for profesjonelle kritikere, og leverandørene av kunst og kultur (plateselskaper, bokforlag etc) ser verdien i å heller få en god kommentar fra en (betalt) blogger, framfor en kritisk fra en som vurderer materialet ut i fra et faglig ståsted.
I det siste har dette også beveget seg over på politikkfeltet. Listhaug velger i stor grad å skrive sin versjon av historien på sin blogg, framfor å snakke med journalister som stiller kritiske spørsmål. Henvendelser fra pressen blir møtt med "ingen kommentar", og deretter blir en bloggpost publisert. Statsministeren har også gjort det. Trump er jo virkelig i en klasse for seg, og det siste utspillet med "alternative facts" er jo virkelig spikeren i kista for informasjon som har blitt gjennomgått av en fagperson, og for verden er det jo farligere enn om en bok eller en plate har blitt det. Tross alt.
Politikerne på sin side hevder at det er en fordel for demokratiet å snakke direkte med folket, uten at ting blir "vridd på" av en urettferdig kritisk presse.
Hva tenker dere? Og hvordan man man imøtegå en slik praksis? Hvordan sørger man for at de faktaene vi får faktisk er det, og ikke "alternative fakta" ( ), og hvordan sørger vi for at politikere faktisk må stå til rette for å spre falsk informasjon? De samme politikerne fjerner pressestøtte eller ønsker å gjøre det, brenner aviser og mener kritikk er utrettferdig. Jeg er redd for at den frie pressen er truet. Save
__________________
Sist redigert av Tallulah : 23-01-17 kl 14:08.
Årsak: korrekturlesing
|