Hva har du plutselig fått tid til?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

De sier jo at denne pandemien tydeliggjør veldig store ulikheter både i type jobb og ansvar. Jeg er i en jobb som er av dem som aldri vil bli stengt eller som kan gjøres hjemmefra, og jeg kan nesten ikke huske sist jeg var så sliten eller jobbet så mye. Og jeg får nesten inntrykk av at det er litt enten eller - enten så har man gode dager i feriemodus med oppussing og Coronaferie på hytta, eller så er det skummelt og sinnsykt travelt. Enten fordi man er i førstelinja, eller fordi man er i en utsatt bransje hvor permitteringene sitter løst.

Det er mye mellom der altså. Men altså, om man til vanlig er vant til overtid fra 21-24 hver kveld og fortsetter med det, er det mulig å redusere arbeid på dagen en god del. Med små barn i hus er det noen reelle begrensninger rett og slett. Og da hjelper det ikke å stresse. Man vil jo da se annerledes på det enn om man er vant til å ha all kveldstid til fri disp og nå mister det. Hva det er å ha det travelt og ikke, er veldig relativt, og folk har ulike grenser for hva de føler er naturlig tilpasning. Da snakker jeg selvsagt ikke om førstelinje i helsevesen og annet samfunnskritisk. De er i en helt annen situasjon selvfølgelig.

Mange bør imidlertid roe ned personlig ansvar for hjemmeskolen. Små barn overlever noen uker uten optimal læring altså. Jeg føler et mye større ansvar for at de yngste skal oppleve situasjonen som trygg enn at alt skal leveres i tide. Foreldre i klassen til lillesøster stresser med at plattformen er nede og hva gjør de da og send bilde av oppgaven og kan vi levere på mail etc. De er 9 år. Det man da gjør er å be dem gjøre noe annet de kan lære av eller noe de ikke lærer av og så gjør man oppgaven når ting virker igjen. Og om en oppgave ikke blir gjort, tror jeg fjerdeklassingene overlever det.