Madeleines mor mistenkt (VG)

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg finner det ikke merkelig i det hele tatt at 20 personer vandrer inn og ut, hadde jeg oppdaget at barnet mitt var borte hadde jeg skreket ut og tilkalt alle i nærheten for å hjelpe til. Jeg tror det hadde vært langt unna mitt hysteriske hode at jeg skulle sikre bevis, akkurat som man tenker som en politimann i en sånn situasjon.
Man gnager også på at de satt ute og har jugd om dette. Det var faktisk bare 50 meter bort til leiligheten, jeg har tenkt flere ganger at det ikke var værre enn når man sitter ute i hagen og sjekker ungene med jevne mellomrom, slik de gjorde. Jeg har ikke sett at de har jugd om at døren var låst, og har ihvertfall ikke lest at alle i følget har innrømmet at de gikk UT (mener du på byen, Olympia?) hver kveld uten barn.

UT som i baren, bort fra barna, for å spise. Det er visst rapportert at de har vært borte fra hotellkomplekset på restaurant en gang også, men jeg tror de var i baren stort sett. Det skal også sies at de ikke sjekket barna som i åpne døren, se på barna, men de lyttet på dørene. De var ikke inne hos barna og så etter. Men det er ikke det de er anklaget for, tross alt.

Det var om saken på Redaksjon 1 på NRK nå, de som ikke har sett det burde se det på Nett-TV. Veldig opplysende, også fra en psykiaters side. Kort oppsummering: Psykiateren mente at det går an å lyve og bedyre sin uskyld over flere måneder, og han savnet de mest vanlige reaksjoner som sorg, fortvilelse osv. Rettseksperten (som jeg ikke husker hva driver med konkret) mente at siden 80% av små barn blir drept av sine egne foreldre så er det ganske merkelig å ikke rette søkelys mot de. Spekulasjoner om at politiet bløffer og egentlig etterforsker i en hel annen retning trodde de heller ikke noe på. Ingen ville uttale seg om porugisisk politi har gjort en dårlig jobb. Det var stor usikkerhet om DNA-spor, forståelig nok. Det virket i hvert fall som alle i salen kunne forestille seg at de VAR skyldige, det var i hvert fall ikke usannsynlig på noen måte.

Jeg må få meg et liv.