Francis Meyers lidenskap. Diskusjonstråd

[Røverdatter]

Da har omsider jeg også lest boka. Jeg hadde ikke tenkt til å lese den siden den ikke var kommet i pocket, men så sto den i hyllen til en venninne.

Jeg var ikke særlig begeistret for denne boka. Jeg tror jeg og Langeland har helt forskjellig sans for humor, for selv om jeg skjønte hvilke skildringer som skulle være morsomme, så lo jeg ikke en eneste gang. Jeg syns historien om brevene i kirkeklokken var helt totalt usannsynlig og at spenningsdelen av romanen var skikkelig uspennende. Dialogene med dialekter var flaue og dårlig gjennomførte. I tillegg ble jeg satt ut i flere kapitler da han nedlot seg å bruke den gamle vandrehistorien om rekeskall i gardinfoldene. Flere enkeltepisoder var totalt usannsynlige og litt ødeleggende for boka. For eksempel da Gløsbertøra fjertet og skyldte på borddamen. Like that would happen.

Men jeg syns personskildringen av Francis var troverdig og god. Og jeg likte miljøskildringene veldig godt. Jeg kjenner ikke Blindern-miljøet så jeg vet ikke hvor autentiske figurene og miljøet var, men jeg likte dem og trodde på dem. Både de ansatte og studentene i de forskjellige settingene var troverdige.

Kjærlighetshistorien var jo helt patetisk. Jeg opplevde at den lidenskapen Francis bedyret at hadde truffet han virket veldig distansert og ulidenskapelig. At Nadia oppførte seg snålt skjønte jeg veldig godt etter proffesorens mange rare former for å vise sin lidenskap for henne. Det var helt naturlig at de aldri kom lenger enn til et tørt kyss og at de gikk hver sin vei på slutten.

Boka hadde godt språk og godt driv. Jeg leste den ut på et par kvelder, og da likte jeg den ikke noe særlig en gang.