Mild avstraffelse av barn bør tillates

[Harriet Vane]

Hvis man ønsker et kuet barn eller en luring som klarer å åle seg gjennom systemet, så fungerer fysisk straff utmerket. Problemet er at kuete eller "lure" mennesker er ikke nødvendigvis glade mennesker med god psykisk helse, og vi har som foreldre ansvaret for å geleide unger gjennom barndommen og gi dem verdier, grenser og retnignslinjer UTEN å ty til fysisk avstraffelse. Og det funker fint. Det er bare litt mer strevsomt av og til, sånn når man blir eitrande forbannet og har lyst til å slenge dem i veggen. Da må man ty til andre ting, feks å gi seg selv en time-out.

Jeg har jobbet med voksne som ble fysisk avstraffet som barn, og det ble definert som fysiske overgrep, systematiserte overgrep og de fikk billighetsertstaning av statskassen for det. Det gikk bra med noen av dem, men langt fra alle. Og selv om målet var lydighet, så ble resultatet trass, opposisjon, løgn, sniking, og i de verste tilfellene store og ubotelige traumer som har gjort dem til voksne uten arbeidsevne og emd store psykiske plager. At immunforsvaret i tillegg ble brudt ned, at de har fått fibromyalgi og angst som voksne henger sammen med straffemetodene. (Se alternativ til vold og redd barna for dokumentasjon).

Mine foreldre har oppdratt mine søsken og meg i absolutt fravær av fysisk avstraffelse. Det har gått bra med oss. Vi er glade mennesker med respekt for loven, tydelig forståelse av hva som er greit og ikke og klare krav til hvordan vi aksepterer å bli behandlet. Vi fant oss ikke i hva som helst og hadde fra vi var helt små stor integritet og krevde respekt.

Det kunne være tøff kost for feks min morfar som på en dårlig dag kunne gi en ørefik først og spørre etterpå. I tillegg mente han at barn burde sees, men ikke høres. Han mente at mine foreldre oppdro frekke og opsternasige barn, fordi vi spurte og grov, tok mye plass og krevde oppmerksomhet. Men samtidig var han forbauset og stolt over hvor bra det gikk med oss. Selv hadde han hatt store forventninger til egne barn, som de i liten grad innfridde. De var bare ikke trygge nok, modige nok eller stolte nok på seg selv. For det er rart med det, man må være trygg for å virkelig ta ut sitt potensiale. Man må føle seg trygg på at man ikke får straff når man ikke presterer optimalt for å kunne prestere optimalt.

Jeg tror at ved å appellere til empatien alle barn er utstyrt med og være tydelig som verdiforvalter så kommer man kjempelangt. Ved å ta skikkelig tak når det dukker opp utfordringer, snakke mye med ungene om riktig og galt, si nei og ja, være aktiv i møte med ungene, så vil det gå fint uten så mye som et knips.