Den tristeste sangtråden som finnes

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Kaija, her.

TULLINGEN (Denne pleide farmor å synge, og jeg kjempet mot tårene hver gang.)

Melodi: "TULLINGEN"
HVOR SKOGSTIEN BØYER SEG MOT ELVEBAKKEN NED
DER LÅ EN LITEN STUE I AFTENSOLENS FRED,
DE SISTE STRÅLER SPILLER I DEN TJÆREBRUNE VEGG
OG IGENOM VINDUET LYSER DET AV BJERK OG AV HEGG.

I DENNE LILLE STUE ER DET TATT SÅ MANGE TAK,
MEN ALDRI ER DET KJEMPET SÅ HARDT SOM NÅ I DAG.
DEN ONDE BARNESYKDOM ER OGSÅ KOMMET HIT,
NÅ STRIDER DERES LILLEGUTT DEN SISTE STORE STRID.

DET VAR EN LITEN KLOSSET OG RAR OG PUSSIG EN,
SÅ ÆRLIG OG SÅ TROFAST, MEN PUSSLETE OG SEN.
BLANDT GUTTENE I SKOLEN VAR HAN ALLTID SOM EN NARR,
MEN MERE VOKSTE HJERTET FAST HOS MOR OG HOS FAR.

I LEKSER SOM I LEK BAR DET ALLTID GALT AVSTED,
BESTANDIG LØD DET: "TULLINGEN FÅR IKKE VÆRE MED.
"MEN TULLINGEN STO STILLE OG TENKTE PÅ MOR,
OG GJEMTE I HJERTET DE GRUSOMME ORD.

DE VISSTE DET DA IKKE DE TANKELØSE SMÅ,
HVOR BRENNENDE OG DYPE SÅR ET SÅDANT ORD KAN FÅ.
DE SÅ EI HVOR HAN LENGTET Å KOMME DEM MER NÆR,
Å FÅ SIN DEL I BARNAS LEK, SÅ HERLIG DEN ER.

NÅ GÅR HANS SISTE TANKER, DE STÅR I FLOKK OG RAD,
SÅ KJÆRLIG OG SÅ ØMT HAN DEN SISTE BØNNEN BA,
MED TÅRER OG MED SMERTE HAN VISKEDE FREM:
"Å LA DEN ONDE SYKDOM EI KOMME OVER DEM.

"NÅ BØYER MOR SEG OVER SIN SYKE LILLE GUTT,
OG KYSSER HAN ENNU EN GANG, NÅ VET HUN DET ER SLUTT.
NÅ MÅ DU GÅ I FRA MEG, DET VET JEG SÅ VISST,
MEN MOR OG LILLE GUTT, DE MØTES NOK TIL SIST.

OG FRYKTER DU EI MERE FOR DØDENS MØRKE PORT?
Å NEI DA MOR I TO TRE TAK SÅ ER DET VERSTE GJORT,
OG MED ET SMIL PÅ LEPPENE HAN PÅ SIN MODER SER,
NÅ SKAL DE ALDRI KALLE MEG FOR TULLINGEN MER!

Der var den jo...