Sv: Nei er nei
Opprinnelig lagt inn av Libra, her.
Er det sånn hos dere? At har man først sagt nei så har man det og da endrer man ikke mening selv om man underveis finner ut at det opprinnelige svaret kanskje ikke var det riktige?
Jeg mener, hvorfor tviholde på et nei, dersom jeg innser at det er feil? Jeg endrer ikke standpunkt på bakgrunn av sutring, men på bakgrunn av vettuge argumenter eller tid til ettertanke.
Er helt på linje med deg.
Nei er nei i de aller fleste tilfeller. Men om det går opp for meg at jeg har vært forhastet eller plutselig innser at saken har en annen side, så tviholder jeg selvfølgelig ikke på nei'et.
Jeg mener at å ikke gjøre det er av største viktighet.
Så selvhøytidelig, sta og rigid skal man ikke være som forelder og rollemodell at man ikke kan forandre mening når man innser at man har tatt feil.
Hva slags eksempel setter man for barna da?
Jeg forklarer det hele for barna - at jeg har fått nye opplysninger/innsett noe som gjør at jeg har endret mening.
Og sånn sett kan faktisk et ja bli et nei noen ganger også.
Det godtar de som regel temmelig greit. Kanskje nettopp fordi de vet at det går begge veier.
__________________
"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -
|