Nei er nei

Kan bare signere Zöe og Skilpadda.

Det er viktig å ikke være så rigid at man står på det man har sagt bare av prinsipp. Da tror jeg barna etterhvert vil legge mindre og mindre vekt på hva vi sier, miste litt respekt. Et nei som er velbegrunnet (både for en selv og for barna) er et godt og riktig nei, et nei som "detter" ut og som ikke endres på bare fordi "et nei er et nei" har ingen bruk for.

Jeg lærte meg ganske tidlig at det er lov for en mor (eller far) å tenke seg om hvis barna spør om noe i et stressa øyeblikk. Da sier jeg ofte at de skal vente litt (jeg er nemlig dårlig på multitasking ). Så får de etterpå heller et svar som jeg kan stå for.

Ellers har jeg også innimellom måttet le litt av meg selv sammen med barna når jeg har smelt ut et NEI!!!! pga rent og skjært dritthumør. Ingen barn har vondt av å møte voksne med selvinnsikt og selvironi.