"Tjenestebalanserer" dere?
Vanskelig å finne tittel...
Det kom frem i en annen tråd at noen syns det er fint at man er i "balanse" når det gjelder tjenester. At det er lettere å si ja takk til en tjeneste dersom man vet at man har gjort eller kan gjøre gjengjeld ganske snart.
For meg blir dette veldig fremmed og virker veldig slitsomt. Jeg har for eksempel en Duracell-kanin av en svigermor som lever og ånder for å hjelpe andre, særlig familien. Det kan godt hende vi aldri får gjort gjengjeld for alt hun gjør for oss. Det kommer selvsagt an på hva hun vil trenge av hjelp etter hvert som hun blir eldre.
Og innen vennekretsen så er jo ulike mennesker i ulike livsfaser. For tre år siden hadde vi et gigaoppussingsprosjekt og en tung graviditet å slite med. Da fikk vi mye hjelp. Kanskje vil ikke de som hjalp oss da trenge så mye hjelp av oss fremover heller, men kanskje noen andre vil det? Akkurat nå, med tre barn fra 5 år og ned, så har vi ikke all verdens krefter til å hjelpe andre. Men senere har vi forhåpentligvis det.
Jeg kjenner jeg er mer på "Pay it forward" og "yte etter evne, nyte etter behov" når det gjelder hjelp og tjenester.
Synspunkter?
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|