"Tjenestebalanserer" dere?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det kom frem i en annen tråd at noen syns det er fint at man er i "balanse" når det gjelder tjenester. At det er lettere å si ja takk til en tjeneste dersom man vet at man har gjort eller kan gjøre gjengjeld ganske snart.

Jeg synes vennskap skal være balanserte i den forstand at begge skal gi noe og begge skal få noe. Hvis ikke er det vel ikke et vennskap? Men man trenger ikke akkurat å gi og få på samme områdene, feks ved at man passer barna til hverandre. Jeg ville ikke ha satt pris på å være i et forhold hvor jeg bare fikk, det tror jeg ingen liker. Til om med ungene mine på 6 og 3 vil bidra, de er tydelig stolte og glade over å gjøre noe for andre (men de trenger en dytt i ræva for å starte, men det er en annen diskusjon).

Med slekt synes jeg det blir litt anderledes, der også er det en stor fordel med likeverdige forhold, men i og med at man ikke kan velge søsken, foreldre etc så ... vel, det blir som det blir.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna

For meg blir dette veldig fremmed og virker veldig slitsomt. Jeg har for eksempel en Duracell-kanin av en svigermor som lever og ånder for å hjelpe andre, særlig familien. Det kan godt hende vi aldri får gjort gjengjeld for alt hun gjør for oss. Det kommer selvsagt an på hva hun vil trenge av hjelp etter hvert som hun blir eldre.

Det kan jo hende at du gir henne noe også? Slik jeg kjenner deg er du en raus person som absolutt ikke henger deg opp i bagateller, så jeg tror at svigermoren din har fått seg en "grepa" svigerdatter. Det er jo også å "gi noe" i en relasjon.