Kinosirkel: Atonement/Om forlatelse (Diskusjonstråd med spoilere)

[Skilpadda]

Jeg har tenkt en god del på forskjellen/forholdet mellom virkelighet og fiksjon slik det brukes i filmen. Briony er jo allerede som barn forfatter, og vant til å manipulere handlingen slik hun finner det for godt (og også vant til å bruke elementer fra virkeligheten i handlingene sine, slik hun gjør med det hun skriver på etter å ha sett Cee og Robbie ved fontenen). Hun endrer forklaringen sin med bare ett ord - "I saw it was him" i stedet for "I know it was him" - og den ene lille endringen får katastrofale følger.

Og så tenker jeg på scenen tidligere der hun snakker med Cee om hvor mye vanskeligere det er med et skuespill enn en bok, fordi i en bok kan du bare skrive ordet "slott" og så ser alle slottet og tårnene og alt, men på scenen må du vise det, og da er det vanskeligere å få det riktig og overbevisende. (I tillegg ser vi jo også at en vanskelighet med skuespill er at man da må forholde seg til andre mennesker - skuespillerne - som slett ikke vil gjøre som de får beskjed om.)

Og så tenker jeg også på hvordan Briony legger inn både sin egen unnskyldning og en lykkelig periode for Cee og Robbie i boken hun skriver. Hun lar bok-Briony be om unnskyldning , fordi hun selv ikke gjorde det i virkeligheten, og det er mye lettere å gjøre det i boken - både fordi det er lettere å skrive det enn å gjøre det, og fordi i virkeligheten dør jo både Robbie og Cee. Og denne bok-unnskyldningen hjelper jo ikke på virkeligheten (hun kan ikke gjøre godt igjen det som skjedde; Robbie og Cee er fortsatt døde). Briony kan ikke faktisk omskrive virkeligheten, bare sin egen bok. Det er grenser for hvor mye hun kan gjøre med ord.