Ytringsfriheten og muhammedtegningene oppe igjen!

[kie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg har virkelig ingen forståelse for den tankegangen om at man kan gjøre hva som helst så lenge det er under dekke av å "forsvare Profeten", eller om det så faktisk er for å "forsvare Profeten".

Eller under dekke av å forsvare ytringsfriheten. Det er jo noen som mener det også.

Sitat:

Dette har sitt utspring i den forkvaklede danske diskusjonen om utlendinger. Danmark har utviklet seg til et smårasistisk lukket lite land. Vi er oss selv nok og tror vi er bedre enn alle andre. Men det er jo Danmark det er noe galt med, sier Dalgård.

Han mener den journalistiske begrunnelsen for å trykke tegningen ikke er god nok, og han er helt enig med norske redaktører som har valgt å la være av hensyn til muslimer som vil føle seg krenket.

– At det finnes et fåtall ekstremister som er villige til å slå i hjel for en religiøs sak, det skal man selvfølgelig forhindre og ta alvorlig, men det forsvarer ikke dette hysteriet, fremholder Dalgård.

http://www.dagsavisen.no/utenriks/article335538.ece

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

En besnærende tanke, men til alle dere som mener man har en moralsk plikt til ikke å ytre noe som sårer eller støter noen. Har dere på noe som helst måte tenkt over hva dere argumenterer for?

(...)

Mener dere virkelig at dette skal være en målestokk på hva som er greit å si og på hvordan man bør si det?

Det jeg synes er pussig med debatter om dette er at folk som påstår at de forsvarer ytringsfriheten pokker ikke klarer å akseptere at andre er kritiske til det de ytrer.

Det blir litt vel mye "Hold kjeft! Du krenker ytringsfriheten min!" over det, synes jeg. Hvorfor tåler "de kritiske røstene" så jæskla lite kritikk? Ytringsfrihet er da vel ikke det samme som retten til å forbli uimotsagt?

Når ble kritikk av ytringer knebling?

Forøvrig argumenterer jeg også imot bruken av ordet "neger" med lignende begrunnelse. Det er støtende og oppleves som nedverdigende. Derfor sier jeg det ikke uansett hvor lite ondsinnet det ville ha vært. Og jeg forbeholder meg retten til å si ifra om dette. Ja, til og med kritisere når andre bruker ordet. Ytringsfrihet er ikke bare forbeholdt dem.

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Forrige runde med profettegninger var gjerne bare for å provosere. Denne gangen har jeg forstått at det var for å stå sammen mot det vannviddet at noen ville drepe tegneren. Og da blir det mer som Esme peker på i forbindelse med utgivelsen av Rushdie, at man sprer risikoen, og viser at trykkefriheten ikke skal knebles av vold.

Joda. De sier så.
Bl.a. Politiken, som visstnok skal ha en ganske solid antirasistisk tradisjon:

Sitat:

Uanset at Jyllands-Posten i sin tid brugte ytringsfriheden både uklogt og med skadelige konsekvenser til følge, har avisen krav på ubetinget solidaritet, når den trues med terror. Det har der aldrig hersket nogen tvivl om, netop fordi det er kernen i ytringsfriheden, at det ikke er udsagnet, man forsvarer, men retten til at ytre det.

Samtidig er det altså andre som mener at dette for mange handler om andre ting. Bl.a. lederen for Mediehøjskolen i Esbjerg, Per Dalsgård:

Sitat:

Jeg synes det er meningsløst. Alle som trykket tegningen onsdag, er ute etter å demonstrere at de også tør. De har hisset hverandre opp. Jeg tror ikke det har noe å gjøre med journalistisk solidaritet, sier Per Dalgård til NTB.

http://www.dagsavisen.no/utenriks/article335538.ece

Han påpeker også (som sitert lenger opp) at dette kan ses i sammenheng med den økende fremmedfrykt og rasismen i Danmark.

Sissel sier også mye klokt om dette i sitt blogginnlegg. Bl.a. dette:

Sitat:

De selger på en vestlig ant-islam bølge, ikke engasjement for ytringsfrihet. De vet det, legger opp til det og utnytter det.

http://www.vedal.net/blogg/?p=849

Mike, som kommenterer i debatten under blogginnlegget påpeker også noe viktig.

Sitat:

Nå er det ikke slik at terrorisme, frykten for et nakkeskudd eller en analfabets trang til å kaste stein er det eneste som holder mennesket fra å publisere ytringer av diverse slag.

Jeg synes det å insinuere at “selvsensur” utelukkende beror på feighet og frykt er en undervurdering av evnen til selvregulering. En vurdering er ofte basert på flere parametre - blant annet konsekvensutredning målt mot nytte-effekt.

Hvis ytringsfriheten liksom er det rene, edle, opphøyde motivet her - hvorfor ikke like godt angripe pressens Vær-Varsom-plakatden i sin helhet? Under Publiseringsregler punkt 3 i denne plakaten står blant annet følgende:
“Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. ”

Hvis jeg skal følge *** og andres ressonnement, så burde denne delen av plakaten være fjernet - den hemmer jo vår ytringsfrihet.

Den argumentasjonen og de hersketeknikkene som brukes i debatter om dette gir litt ekle vibber til Bush og opplegget der man argumenterer for å kaste alt av menneskerettigheter etc. over bord fordi kampen mot terror er så viktig.
Og så blir altså de som reagerer på tortur og lignende beskyldt for å ikke være mot terror.

Jeg synes det bør være lov til å ha to tanker i hodet på en gang. Og jeg synes det er vanskelig å svelge det at man må krenke for å forsvare ytringsfriheten.

Og jeg tror ærlig talt at ytringsfriheten i dette er mer et poeng for de som støtter avisene enn det er det for avisene selv.