Er det galskap å sette fire barn til verden?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Næsj, det er bare noe med den litt humørløse tonen din som får alt til å høre så negativt ut, regner jeg med. Du fremstiller det ikke som veldig staselig å ha mange søsken/barn og fikk det jo til å høres ut som jeg hadde hatt en eksepsjonelt bra oppvekst, mine mange søsken til tross.

Jeg strødde bare ikke ut med smilier, men jeg var da ikke verken humørløs eller negativ for det.

Og Mim, det merkelige er at på ett eller annet tidspunkt har du misforstått meg kraftig. Jeg syns ikke det er negativt å ha mange barn. Det jeg har sagt er at det er "galskap" å sette til verden 4 barn hvis man ikke er i stand til å ta seg av dem (grunnet sykdom, uførhet, osv), eller hvis man jobber 150 % - fordi jeg da mener at man ikke har TID til å ta seg av 4 barn. Hvordan i all verden kan du være uenig i det? Og hvordan kan du sammenligne det med hvordan du vokste opp?

Jeg har også i andre innlegg sagt at mitt INNTRYKK er at familier med mange barn jevnt over tilpasser livet sitt etter livssituasjonen, og at minst en av foreldrene ofte jobber mindre enn 100 %. De prioriterer tid og familien. Sannsynligvis slik dine foreldre gjorde. De jobbet, men var i nærheten, hadde ikke dere gård? Eller noe sånt? (Dårlig hukommelse, men mener å huske at du har sagt noe om at de jobbet, men var der likevel når dere trengte dem.)

Det er ikke galt å få 4 barn, eller 8 barn eller 12 barn. Men det ER galt å få mange barn dersom man ender med å måtte ha sosial-stønad eller kommunal avlastning. Det er også galt hvis man aldri har tid til barna sine, og at barna derfor ikke får anledning til f.eks. å delta i idrett.

Jevnt over er jeg overbevist om at store søskenflokker er positivt for barna, det gir dem mye. Men det finnes unntak, og det finnes noen "grenser" for når det ikke lengre er positivt.