Er det galskap å sette fire barn til verden?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Av og til lurer jeg på deg, Mim.

Hvordan fikk du "mindre oppfølging" til å bli synonymt med "omsorgssvikt"?

Næsj, det er bare noe med den litt humørløse tonen din som får alt til å høre så negativt ut, regner jeg med. Du fremstiller det ikke som veldig staselig å ha mange søsken/barn og fikk det jo til å høres ut som jeg hadde hatt en eksepsjonelt bra oppvekst, mine mange søsken til tross.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ang. oppmerksomhet: De jeg har pratet med som har vokst opp med mange søsken sier ofte det helt motsatte av hva mange antar om store familier og oppmerksomhet. At det kunne bli for mye oppmerksomhet til tider. Fra foreldre, søsken etc. Utfordringen for foreldrene ble derfor heller at hvert barn fikk sin egen oppmerksomhetsfrie sone. Privatliv.

Jeg vokste opp i et kjempedigert hus, men det er jo ikke akkurat fredlig i store familier, og jeg lærte meg å lukke ørene veldig effektivt. Det har vist seg som en veldig nyttig egenskap senere, jeg kan være konsentrert i min egen verden hvor som helst. Jeg pleide å sitte på vedkassa og lese, mens noen øvde, andre gjorde lekser, noen laget middag og noen lekte. Da jeg ble fjortis så hendte det jeg satte vekkerklokken poå 4-5 om morgenen for å å være litt i fred. Og jeg var veldig glad i å være på rommet mitt og holde på med mitt. Ellers var det jo folk overalt.