Bygger dere image gjennom barna?

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Altså; bruker dere barna for å vise omverden hvem dere er?

Nei.

Jeg håper, og tror, at verden klarer å se meg som den jeg er, og Ihne som den hun er.

[HP]

Vi bygger ikke image gjennom barna våre, men vårt "image" påvirker jo hvordan barna våre fremstår. Men jeg kan se at du har et poeng, gjerne når foreldrene ikke har noe definert image fra før.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Nei.

Jeg håper, og tror, at verden klarer å se meg som den jeg er, og Ihne som den hun er.

Jeg håper og tror jo også at Poden vokser opp og blir sin egen person. Og jeg regner med at folk ser han som den han er selv om jeg har prakket på han en festlig t-skjorte, eller en svært kirsebæraktig jakke.

Om man finner noen som er mer tilhenger av at barna skal utvikle sin egen personlighet enn det jeg er så blir jeg overrasket.

Men ennå syns jeg det er helt greit å kjøre mitt løp. Han er for liten til å velge.
(Poden er 1 år og 5 måneder).


Ting som økologisk mat og tøybleier er litt vanskeligere å definere. Det er jo på¨en måte en motegreie, men det er en mote som har oppstått fordi folk får mere info, og finner mer info. Men jeg vil tro de fleste velger den retningen fordi de mener at det er det beste for barnet.

Klær og fritidssysler er nok en helt annen sak.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Ting som økologisk mat og tøybleier er litt vanskeligere å definere. Det er jo på¨en måte en motegreie, men det er en mote som har oppstått fordi folk får mere info, og finner mer info.

Man kan kanskje si det er en trend, men ikke en fad? Dvs. en fad går lettere over, en trend er mer langvarig.

Det er i vinden å velge økologisk og miljøvennlig, mye mer enn i de glade åttiåra f.eks, men jeg tror det er fordi man har mer info, det har blitt akseptert å velge til beste for miljøet og vi begyner å se virkningene av å ikke velge til fordel for miljø, helse og samfunn.

[Skilpadda]

Jeg synes Daffy sier "noe vettugt" her, i den forstand at mange foreldre nok ser barna som en forlengelse av seg selv. Jeg ser jo f.eks. mange si at de synes det er viktig at barna er pent kledt i matchende klær, at de synes det ser stygt og slurvete ut når klærne deres ikke passer sammen i det hele tatt, og at de legger merke til det og "tenker sitt" når andres barn har umatchende klær. Men det synes jeg egentlig er ganske naturlig. I utgangspunktet er jo barna en slags forlengelse av foreldrene. Og så er de i tillegg egne individer, men når det gjelder hvordan barna fremstår, så tar det jo en stund før individualiteten gjør seg gjeldende. Babyer har ingen mening om eget image, men jo større de blir, jo sterkere meninger vil de ha om hva de har på seg.

Jeg synes heller ikke det er noe galt i å kle barna i en stil man selv liker, eller å velge vogn og annet utstyr som passer med ens eget image. Det ville vært merkelig hvis folk som er opptatt av stil, estetikk og design (eller image og politiske/ideologiske signaler) skulle slå av dette akkurat i forhold til barna. De færrreste skiller veldig bevisst på rent estetiske og "image-messige" vurderinger, og at man ønsker at barna skal ta seg pent ut, er jo både rimelig og naturlig.

Men vi tenker på Lillegutt hvis vi velger ut ting med "voksen" dekor, det gjør vi. For eksempel fikk han en White Stripes-t-skjorte da han var bitte liten, men da hørte vi veldig mye på dem, og det var åpenbart at han kjente og likte musikken. Vi ville ikke (laget og) puttet på ham t-skjorten hvis han ikke hadde hatt et forhold til dem selv. Og da jeg valgte å lage en Yellow Submarine på kaken til toårsdagen hans, var det naturligvis delvis fordi jeg/vi syntes det var kult, men også fordi "Yeyow Meen" var yndlingsfilmen hans på den tiden. Han ville syntes Teletubbies var like morsomt på kaken, men vi syntes Yellow Submarine var kulere, så da ble det det. Slik er det ofte: vi velger ting og klær vi synes er kule, men innenfor noe som han selv liker og kjenner.

[Doxa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes Daffy sier "noe vettugt" her, i den forstand at mange foreldre nok ser barna som en forlengelse av seg selv. Jeg ser jo f.eks. mange si at de synes det er viktig at barna er pent kledt i matchende klær, at de synes det ser stygt og slurvete ut når klærne deres ikke passer sammen i det hele tatt, og at de legger merke til det og "tenker sitt" når andres barn har umatchende klær. Men det synes jeg egentlig er ganske naturlig. I utgangspunktet er jo barna en slags forlengelse av foreldrene. Og så er de i tillegg egne individer, men når det gjelder hvordan barna fremstår, så tar det jo en stund før individualiteten gjør seg gjeldende. Babyer har ingen mening om eget image, men jo større de blir, jo sterkere meninger vil de ha om hva de har på seg.

Ja, jeg synes du har et poeng her.
Har også inntrykk av at det i enkelte kretser er viktig å vise sin velykkethet ved å kle barna i tidsriktige/dyre merkeklær (på lik linje med "riktig" merke på bilen).
Selv får jeg litt fnatt av slikt.

Når barna blir litt eldre og kan ta sine egne valg synes jeg problemstillingen blir mer interessant.
Eksempelvis det å "presse" på fritidsaktiviteter utfra sine egne drømmer; et sterkt ønske om å gi poden en fremtidig stjernestatus som fotballspiller, en medaljehentende slalomkjører etc etc.

[Chanett]

Alle velger jo for barna sine enten det er det ene eller det andre. Slik som hos oss, for eksempel. Jeg er kristen. Jeg tar med ungene i kirka, på aktiviteter i regi av menigheten og på sommerleirer. Tiåringen er nå blitt veldig engasjert i menighetsarbeid og det hadde hun nok ikke blitt om ikke hun var blitt tatt med på den arenaen. Likevel er det hennes engasjement og ikke mitt som gjør at hun velger å bruke mye tid på det.

Og jeg bruker ull på barna og meg selv fordi vi ønsker å holde oss varme og ikke fordi vi skal være et showroom for Nøstebarn eller andre produsenter.

Jeg gjør mange ting som får oppmerksomhet av kollegaer, venner etc, men jeg gjør dem ikke for å få oppmerksomheten, men fordi jeg har funnet ut at de produktene passer oss best, de metodene eller fordi dette fungerer for vår familie.

Jeg tviler på at man bygger opp image gjennom barn ( i alle fall gjør ikke jeg det), men vi påvirker selvsagt vår barn og deres liv.

Ja, også lurer jeg på hva Kirsebær har i mot fotball?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Alle velger jo for barna sine enten det er det ene eller det andre. Slik som hos oss, for eksempel. Jeg er kristen. Jeg tar med ungene i kirka, på aktiviteter i regi av menigheten og på sommerleirer. Tiåringen er nå blitt veldig engasjert i menighetsarbeid og det hadde hun nok ikke blitt om ikke hun var blitt tatt med på den arenaen. Likevel er det hennes engasjement og ikke mitt som gjør at hun velger å bruke mye tid på det.

Og jeg bruker ull på barna og meg selv fordi vi ønsker å holde oss varme og ikke fordi vi skal være et showroom for Nøstebarn eller andre produsenter.

Jeg gjør mange ting som får oppmerksomhet av kollegaer, venner etc, men jeg gjør dem ikke for å få oppmerksomheten, men fordi jeg har funnet ut at de produktene passer oss best, de metodene eller fordi dette fungerer for vår familie.

Jeg tviler på at man bygger opp image gjennom barn ( i alle fall gjør ikke jeg det), men vi påvirker selvsagt vår barn og deres liv.

Ja, også lurer jeg på hva Kirsebær har i mot fotball?

Som jeg skulle skrevet det selv. Mine to yngste barn går også på hobbyklubb på bedehuset her, ja jeg er kristen, men de gjør det fordi de har lyst.

Jeg kjøper ikke klær fordi det har et merke som gir status. Jeg kjøper klær, som superundertøy, fordi de ikke skal fryse. Jeg handler mye på Lindex. Vi har dårlig økonomi nå som jeg er student og derfor passer det best å handle på min Lindexkonto. Min datter på 14 år har ikke noe i mot å få klær fra Lindex eller Ellos. Hun arvet noen klær som hadde merker som er populære. Da ble hun svært glad. Men for henne er det ikke noe stort poeng at hun må ha merkeklær.

Jeg har hatt medstudenter i klassen som har vært svært opptatt av merker. Det som forundrer meg er at hun (egentlig ei) slet for å få råd til å fore barna med dyre klær. Samtidig forsvarte hun veldig at de MÅTTE har Gore-tex til barna. Etterhvert klaget hun på at tenåringen var så kravstor og hun hadde ikke råd. Når vi gikk sammen på butikker var det kun Benetton og sportsbutikker som var aktuelt å gå innom. Lindex, Cubus osv. hadde hun nesten ikke vært innom noen gang.

Da syns jeg hun har lagt lista selv. Hun var også livende redd for at barna ikke skulle være populære. Det er vel her det hele ligger. Da foretrekker jeg å lære barna mine at status får man for den man er og ikke for hva man kler på seg. Ja, det er en sannhet med modikasjoner, men jeg vil at barna mine skal tenke over hvem de er og ikke hva slags merker de kler på seg, om de er i den tøffe gjengen osv. Hvis de kan ha det bra med seg selv og sine venner, og at de føler at de kan få være seg selv i venneflokken, ja da er jeg fornøyd. Da tror jeg at de også har det bra med seg selv. De som streber etter å gjøre de rette tingene for å bli inkludert lever et slitsomt liv. Etterhvert vil de gjerne prøve ut grenser for å tekkes "gjengen".

Hvem vil vi at barna våre skal være?

For meg er svaret enkelt. De skal få være seg selv. De skal ikke passe inn i mitt bilde. Det er de som skal leve sitt liv.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg håper og tror jo også at Poden vokser opp og blir sin egen person. Og jeg regner med at folk ser han som den han er selv om jeg har prakket på han en festlig t-skjorte, eller en svært kirsebæraktig jakke.
.

Denne da, eller?