"I don't like mondays"

[Kanutte]

Jeg så en del av dette programmet i går, og det fikk meg ikke til å bli mindre oppgitt av det amerikanske rettsystemet. Det var tydelig at det var alvorlighetsgraden av forbrytelsen og ikke det individuelle hensynet til forbryteren som sto i sentrum. Slik jeg oppfattet jenta (nå kvinnen) var hun ikke direkte smart, i tillegg til at hun vokste opp under kritikkverdige kår. Begge foreldrene hennes ble intervjuet, og moren fremsto som en kald og kynisk person som tok avstand fra datteren og sin egen rolle i situasjonen. Faren virket også helt fjern, og tok aldeles ikke selvkritikk for at han hadde kjøpt en rifle til datteren sin til jul, rett før hendelsen. (Hva, er datteren min suicidal? Ja, da kjøper jeg jammen meg en rifle til henne i gave, det vil nok muntre henne opp!).

Jeg ble også trist over å se innslagene med familien til de som ble drept. De viste ingen som helst forståelse for forbryteren og hennes situasjon, og ønsket mest av alt at hun hadde fått dødsstraff, eller i det minste livsvarig fengsel. Tragisk at noen kan mene at dette var det beste å gjøre med en sekstenåring som har begått en sånn handling.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Kanutte, her.

Jeg ble også trist over å se innslagene med familien til de som ble drept. De viste ingen som helst forståelse for forbryteren og hennes situasjon, og ønsket mest av alt at hun hadde fått dødsstraff, eller i det minste livsvarig fengsel.

Hvis du stryker dødsstraff biten, så er det kanskje ikke så rart. Jeg vet heller ikke om jeg hadde klart å føle empati for mine barns (eller manns) morder.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvis du stryker dødsstraff biten, så er det kanskje ikke så rart. Jeg vet heller ikke om jeg hadde klart å føle empati for mine barns (eller manns) morder.

Helt enig. Synes ærlig talt det er ganske mye forlangt at pårørende skal føle empati og forståelse for morderens situasjon.
Nå kjenner jeg ikke til den spesifikke saken, men det er vel ikke ukjent at det finnes mennesker som er så psykisk forstyrret eller har så alvorlige mangler/personlighetsbrister at de faktisk bør sperres inne på livstid. Uansett om noe eller størsteparten av forklaringen kan linkes til barndom og foreldre.

[Mams]

De aller fleste ville hatet en person som tok livet av ens barn, og sikkert mange som ville håpet på dødstraff i Norge også. men jeg tror det stort sett vil gjelde den første tiden.
Tiden leger alle sår heter det og det ligger mye i det.
Hatet vil nok alltid være der i større og mindre grad, men etterhvert når ting har "modnet" litt vil de fleste ta litt inn over seg at morderen har hatt en forferdelig barndom (om det er tilfelle)/ elelr andre formildnede omtendigheter og kanskje moderere sine ønsker om at morderen burde fått dødsstraff/lengre straff. At morderen er et barn vil nok også gjøre sitt vil jeg tro.