Sv: "I don't like mondays"
Jeg så en del av dette programmet i går, og det fikk meg ikke til å bli mindre oppgitt av det amerikanske rettsystemet. Det var tydelig at det var alvorlighetsgraden av forbrytelsen og ikke det individuelle hensynet til forbryteren som sto i sentrum. Slik jeg oppfattet jenta (nå kvinnen) var hun ikke direkte smart, i tillegg til at hun vokste opp under kritikkverdige kår. Begge foreldrene hennes ble intervjuet, og moren fremsto som en kald og kynisk person som tok avstand fra datteren og sin egen rolle i situasjonen. Faren virket også helt fjern, og tok aldeles ikke selvkritikk for at han hadde kjøpt en rifle til datteren sin til jul, rett før hendelsen. (Hva, er datteren min suicidal? Ja, da kjøper jeg jammen meg en rifle til henne i gave, det vil nok muntre henne opp!).
Jeg ble også trist over å se innslagene med familien til de som ble drept. De viste ingen som helst forståelse for forbryteren og hennes situasjon, og ønsket mest av alt at hun hadde fått dødsstraff, eller i det minste livsvarig fengsel. Tragisk at noen kan mene at dette var det beste å gjøre med en sekstenåring som har begått en sånn handling.
__________________
Tjo og hei
|