Abort eller ikke

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

For noen fungerer det å hoppe av i svingen, for andre fører det til i noen tilfeller en uønsket graviditet.

Hva? Du sammenligner ikke det å bruke prevensjon med å hoppe av i svingen? Hopper man av i svingen bør man overhodet ikke være overrasket om man blir gravid, og man kan absolutt ikke si at man beskyttet seg mot graviditet slik, for det har aldri vært noe i nærheten av en god eller sikker prevensjonsmetode. Det er da vitterlig ingen som tror det?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Hva? Du sammenligner ikke det å bruke prevensjon med å hoppe av i svingen? Hopper man av i svingen bør man overhodet ikke være overrasket om man blir gravid, og man kan absolutt ikke si at man beskyttet seg mot graviditet slik, for det har aldri vært noe i nærheten av en god eller sikker prevensjonsmetode. Det er da vitterlig ingen som tror det?

Enig. Det er jo helt hårreisende å velge "hoppe av i svingen" når man er livredd for å bli gravid.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men det er jo faktisk ikkje noko problem å utdanne seg og skape seg ei karriere med barn. Det handlar jo mykje om å sjå moglegheiter og ikkje begrensingar.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv. Mange har det ikke slik, og ser faktisk ingen mulighet til å kombinere alenemortilværelsen med høyere utdanning. Hvis man er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene fordi man ikke kan få økonomisk hjelp ved siden av, men så umuliggjøres det av at man faktisk har et barn man skal ta seg av? Hvis man må flytte langt unna hjemstedet for å gå på skole, og dermed mister mulighet til avlasting og barnevakt? Hvis man kommer fra en familie der få har utdanning, og man trenger mye tid til å mestre studiene?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv. Mange har det ikke slik, og ser faktisk ingen mulighet til å kombinere alenemortilværelsen med høyere utdanning. Hvis man er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene fordi man ikke kan få økonomisk hjelp ved siden av, men så umuliggjøres det av at man faktisk har et barn man skal ta seg av? Hvis man må flytte langt unna hjemstedet for å gå på skole, og dermed mister mulighet til avlasting og barnevakt? Hvis man kommer fra en familie der få har utdanning, og man trenger mye tid til å mestre studiene?

Men ærlig talt, Mim. Eg har jo aldri sagt at dei er easy peasy for alle. Eg vil ha meg fråbedt merkelappen som naiv fordi eg har tru på at kvinner og menn faktisk kan klare både å ha omsorg for barn OG skaffe seg ei utdanning. Dei fleste har gode moglegheiter til å studere med barn i livet sitt. Du driv til stadigheit og dreg fram denne åleinemora utan sosialt nettverk, økonomi og familie, men det fins då utallige andre situasjonar også.

Det er ikkje slik at alle som vel abort gjer det fordi dei aldri i verda vil klare å skaffe seg eit liv, utdanning og jobb med barn. Mange gjer det fordi det er minste motstands vei, og av bekvemmelegheitsomsyn. I og med at eg er for abortlova så må eg innfinne meg med at dette blir gjort, men eg synest ikkje det gir meg nokon god smak i munnen å vite at det som skulle ha blitt eit menneske vert fråtatt sjansen til å verte fødd og vekse opp fordi det vart til på litt feil tidspunkt.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Mange gjer det fordi det er minste motstands vei, og av bekvemmelegheitsomsyn.

Tror du virkelig det? Jeg har til gode å møte noen som har sett på dette som et enkelt og greit valg. Jeg synes det virker som om de aller fleste som velger abort, velger det av svært fornuftige årsaker, fordi alternativet ville gjort livet deres vanskelig eller umulig. Jeg synes de fleste som i en vanskelig situasjon velger abort, fremstår som mer rasjonelle og klartenkte, har høyere krav til hvordan et barn skal ha det, enn dem som bare får barn i en rotete situasjon uten noe å tilby ungen.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tror du virkelig det?

Eg veit at mange gjer det. Heilt konkrete historier som kjem rett frå primærkjelda. Og eg meiner det heller vil vere naivt av meg å tru at det er eineståande historier enn å tru at dei er temmeleg representative.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har til gode å møte noen som har sett på dette som et enkelt og greit valg.

Berre diskusjonen vi har hatt her dei siste dagane viser jo at mange ser på abort som eit enkelt og greitt val.

[Bluen]

*poff*

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Berre diskusjonen vi har hatt her dei siste dagane viser jo at mange ser på abort som eit enkelt og greitt val.

?? Det har gått meg hus forbi. Hvem er det du sikter til når du skriver dette? Folk her inne, eller folk som folk her inne skriver om?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes de fleste som i en vanskelig situasjon velger abort, fremstår som mer rasjonelle og klartenkte, har høyere krav til hvordan et barn skal ha det, enn dem som bare får barn i en rotete situasjon uten noe å tilby ungen.

Jeg fikk barn i en veldig rotete situasjon. Jeg var rasjonell og klartenkt; jeg visste det ville bli veldig vanskelig og tungt til tider, men for meg var ikke det grunn nok til å frata noen livet. Jeg hadde verken romantiske vyer eller naive forventninger til foreldrerollen.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg kan lett sette meg inn i Skremmerns syn på abort og respektere det. Jeg er grunnleggende uenig, og jeg håper inderlig at hennes abortsyn aldri blir grunnlaget for vår abortlovgiving, men jeg skjønner godt hvorfor hun mener som hun gjør.

Veldig enig!

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

egentlig er jeg litt sjokkert. Det virker som om 'brorparten' her inne er i mot selvbestemt abort. Trodde vi var kommet lenger enn det her til lands nå.

Visst er Skremmern her endel, men jeg vil ikke kalle henne brorparten av brukerne.

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg synes også personlig at det har blitt et vanskeligere tema etter at jeg selv har fått egne og ønskede barn.

Vet du, dette klarer jeg ikke å sette meg inn i. For meg er det ingen sammenheng med mine følelser overfor barna mine og det å sette seg inn i andres situasjon. Jeg har ingen problemer med å se at det i mange situasjoner kan være riktig for dem som står midt oppe i det å ta en abort, selv om jeg ikke klarte det selv. Og igjen, selv om jeg mener å ta en abort er å avslutte et liv, så tenker jeg på ingen måte at venninner som har tatt abort har drept barnet sitt. Det blir for absurd og Nessa-aktig for meg.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv.

Mim sa det!

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tror du virkelig det? Jeg har til gode å møte noen som har sett på dette som et enkelt og greit valg. Jeg synes det virker som om de aller fleste som velger abort, velger det av svært fornuftige årsaker, fordi alternativet ville gjort livet deres vanskelig eller umulig. Jeg synes de fleste som i en vanskelig situasjon velger abort, fremstår som mer rasjonelle og klartenkte, har høyere krav til hvordan et barn skal ha det, enn dem som bare får barn i en rotete situasjon uten noe å tilby ungen.

Her er det du som er naiv og fantasiløs.

[Blondie]

To av mine fire barn var fullstendig uplanlagte og forsåvidt uønskede i begynnelsen. Jeg ser i ettertid at det lett kunne endt med at begge ble tatt bort, hvis det ikke rent følelsesmessig for meg hadde vært umulig å få til. Dessuten levde jeg i begge tilfellene med mannen min og jeg valgte å ta det ansvaret jeg følte hvilte på oss til tross for at vi begge gangene brukte prevensjon.