Abort eller ikke

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men det er jo faktisk ikkje noko problem å utdanne seg og skape seg ei karriere med barn. Det handlar jo mykje om å sjå moglegheiter og ikkje begrensingar.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv. Mange har det ikke slik, og ser faktisk ingen mulighet til å kombinere alenemortilværelsen med høyere utdanning. Hvis man er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene fordi man ikke kan få økonomisk hjelp ved siden av, men så umuliggjøres det av at man faktisk har et barn man skal ta seg av? Hvis man må flytte langt unna hjemstedet for å gå på skole, og dermed mister mulighet til avlasting og barnevakt? Hvis man kommer fra en familie der få har utdanning, og man trenger mye tid til å mestre studiene?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv. Mange har det ikke slik, og ser faktisk ingen mulighet til å kombinere alenemortilværelsen med høyere utdanning. Hvis man er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene fordi man ikke kan få økonomisk hjelp ved siden av, men så umuliggjøres det av at man faktisk har et barn man skal ta seg av? Hvis man må flytte langt unna hjemstedet for å gå på skole, og dermed mister mulighet til avlasting og barnevakt? Hvis man kommer fra en familie der få har utdanning, og man trenger mye tid til å mestre studiene?

Men ærlig talt, Mim. Eg har jo aldri sagt at dei er easy peasy for alle. Eg vil ha meg fråbedt merkelappen som naiv fordi eg har tru på at kvinner og menn faktisk kan klare både å ha omsorg for barn OG skaffe seg ei utdanning. Dei fleste har gode moglegheiter til å studere med barn i livet sitt. Du driv til stadigheit og dreg fram denne åleinemora utan sosialt nettverk, økonomi og familie, men det fins då utallige andre situasjonar også.

Det er ikkje slik at alle som vel abort gjer det fordi dei aldri i verda vil klare å skaffe seg eit liv, utdanning og jobb med barn. Mange gjer det fordi det er minste motstands vei, og av bekvemmelegheitsomsyn. I og med at eg er for abortlova så må eg innfinne meg med at dette blir gjort, men eg synest ikkje det gir meg nokon god smak i munnen å vite at det som skulle ha blitt eit menneske vert fråtatt sjansen til å verte fødd og vekse opp fordi det vart til på litt feil tidspunkt.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Mange gjer det fordi det er minste motstands vei, og av bekvemmelegheitsomsyn.

Tror du virkelig det? Jeg har til gode å møte noen som har sett på dette som et enkelt og greit valg. Jeg synes det virker som om de aller fleste som velger abort, velger det av svært fornuftige årsaker, fordi alternativet ville gjort livet deres vanskelig eller umulig. Jeg synes de fleste som i en vanskelig situasjon velger abort, fremstår som mer rasjonelle og klartenkte, har høyere krav til hvordan et barn skal ha det, enn dem som bare får barn i en rotete situasjon uten noe å tilby ungen.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tror du virkelig det?

Eg veit at mange gjer det. Heilt konkrete historier som kjem rett frå primærkjelda. Og eg meiner det heller vil vere naivt av meg å tru at det er eineståande historier enn å tru at dei er temmeleg representative.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har til gode å møte noen som har sett på dette som et enkelt og greit valg.

Berre diskusjonen vi har hatt her dei siste dagane viser jo at mange ser på abort som eit enkelt og greitt val.

[Bluen]

*poff*

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg støtter dagens abortlov, henger det sammen med at jeg ønsker at norske kvinner skal få ha dette valget og muligheten til å forme sin egen fremtid.

Og eg støttar dagens abortlov fordi eg ikkje ser noko reelt alternativ. Men eg gjer det med ein bismak i munnen.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Og eg støttar dagens abortlov fordi eg ikkje ser noko reelt alternativ. Men eg gjer det med ein bismak i munnen.

Jeg også. Jeg ser heller ikke noen andre gode alternativer, så jeg må bare være enig i dagens lovgivning. Men jeg liker det ikke.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Berre diskusjonen vi har hatt her dei siste dagane viser jo at mange ser på abort som eit enkelt og greitt val.

?? Det har gått meg hus forbi. Hvem er det du sikter til når du skriver dette? Folk her inne, eller folk som folk her inne skriver om?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

?? Det har gått meg hus forbi. Hvem er det du sikter til når du skriver dette? Folk her inne, eller folk som folk her inne skriver om?

Når brukarar skriv åpent i abort-trådane at dei ikkje meiner at eit befrukta egg er eit liv, men berre ein celleklump, så ligg det jo implisitt at dei ikkje meiner at de er noko etisk problem å ta (tidleg) abort.

[Olympia]

Jeg tviler heller ikke på at det finnes de som tar abort uten at de ser noen som helst betenkeligheter med det, men hvorfor blir vi så sinte på grunn av det? Kan det tenkes at at noen har et livssyn som sier at det faktisk ER helt ok å ta abort? Hva er egentlig problemet med det?

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Når brukarar skriv åpent i abort-trådane at dei ikkje meiner at eit befrukta egg er eit liv, men berre ein celleklump, så ligg det jo implisitt at dei ikkje meiner at de er noko etisk problem å ta (tidleg) abort.

Jeg er vel egentlig i målgruppen. Jeg anser ikke et embryo til å være verdt like mye som et voksent menneske/ha menneskeverd. Jeg ser på det som en celleklump i de første stadiene. Men det skal jo bli et barn. Med all den glede/problemer et barn medfører. Om man ikke føler man kommer til å klare å ta vare på et barn i den livssituasjonen man er i, det er jo derfor man tar abort, er det ikke?
Det var det for meg ihvertfall.
Og jeg trodde det var sånn for flesteparten. Mulig jeg tar feil.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes de fleste som i en vanskelig situasjon velger abort, fremstår som mer rasjonelle og klartenkte, har høyere krav til hvordan et barn skal ha det, enn dem som bare får barn i en rotete situasjon uten noe å tilby ungen.

Jeg fikk barn i en veldig rotete situasjon. Jeg var rasjonell og klartenkt; jeg visste det ville bli veldig vanskelig og tungt til tider, men for meg var ikke det grunn nok til å frata noen livet. Jeg hadde verken romantiske vyer eller naive forventninger til foreldrerollen.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg kan lett sette meg inn i Skremmerns syn på abort og respektere det. Jeg er grunnleggende uenig, og jeg håper inderlig at hennes abortsyn aldri blir grunnlaget for vår abortlovgiving, men jeg skjønner godt hvorfor hun mener som hun gjør.

Veldig enig!

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

egentlig er jeg litt sjokkert. Det virker som om 'brorparten' her inne er i mot selvbestemt abort. Trodde vi var kommet lenger enn det her til lands nå.

Visst er Skremmern her endel, men jeg vil ikke kalle henne brorparten av brukerne.

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg synes også personlig at det har blitt et vanskeligere tema etter at jeg selv har fått egne og ønskede barn.

Vet du, dette klarer jeg ikke å sette meg inn i. For meg er det ingen sammenheng med mine følelser overfor barna mine og det å sette seg inn i andres situasjon. Jeg har ingen problemer med å se at det i mange situasjoner kan være riktig for dem som står midt oppe i det å ta en abort, selv om jeg ikke klarte det selv. Og igjen, selv om jeg mener å ta en abort er å avslutte et liv, så tenker jeg på ingen måte at venninner som har tatt abort har drept barnet sitt. Det blir for absurd og Nessa-aktig for meg.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv.

Mim sa det!

[Kate]

Det handler om og ikke dømme andre for de valgene de tar.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Det handler om og ikke dømme andre for de valgene de tar.

Kan det bli skrevet kortere og bedre?

Ja sånn:

Det handler om å ikke dømme andre for de valgene de tar.


(Jeg klarte bare ikke å la være, og husk hva det står: Ikke døm andre for de valgene de tar... )

[Harriet Vane]

Vi omgås tydeligvis forskjellige folk, men jeg setter meg ikke over noen, og om det ikke passer eller at det er andre ting som gjør at man ikke vil ha barn akkurat da er meg uvedkommende. Verdighetsdebatten er ekkel og kvinnefiendtlig.

Etter at jeg selv fikk ønsket og planlagt barn, er jeg blitt enda sikrere på at man selv må få bestemme når man vil ha barn. Barn er ikke noe man bare får, barn snur opp ned på ALT, og det skal de gjøre. Man SKAL prioritere annerledes, livet SKAL snus på hodet når man får barn, ting skal ikke være som før. Og det må man være klar for, ha lyst til og ønske. Ikke bare havne oppi. Sammen med noen man egentlig ikke vil ha barn med, eller som det er lurt å få barn med.

Jeg setter høye krav til hvordan et barn skal ha det, og ønsket og elsket er øverst på listen. Det er ingen dans på roser å få barn, nødvendigvis, og det er best å få barn med noen som også er klar for det, moden, tilstedeværende og motivert. I tillegg kommer ting som jobb/skoleplass, økonomi, tak over hodet osv. Ikke fullt så viktig, men greit likevel.

En av erfaringene min i barnevernet var at unge mødre er de som oftest svikter ungene sine, både omsorgsmessig og i fht vold. Dette er jo to uttrykk for maktesløshet, slitenhet, manglende ressurser, manglende avlasting og kanskje også manglende modenhet og motivasjon. Barn er noe man skal ønske seg, tror jeg, for det er så tøft og utfordrende å få barn i seg selv, at man bør ha ønsket det, før man plutselig ikke har sovet en ordentlig natts søvn på 3 år.

Å kunne ta kontroll over når man får barn (helst gjennom prevensjon) er en forutsetning for barns beste, tror jeg.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å kunne ta kontroll over når man får barn (helst gjennom prevensjon) er en forutsetning for barns beste, tror jeg.

Sjølvsagt. Eg er jo heilt samd i at ei trygg, stabil og sikker ramme rundt det å få eitt barn er det beste. Ingen tvil.

Likevel så er det slik at det å ha sex kan ha som konsekvens at ein vert gravid. Det er ei naturlov. Slik er det. Det kan neppe komme som ei bombe på folk at dei vert gravide om dei har sex utan prevensjon (og nei, eg meiner ikkje at ein bør føde eit barn som straff for å ha vore slaurete ...)

For min personlege etikk har det aldri vore aktuelt å ta abort (med mindre det skulle vere fare for livet mitt), nettopp fordi eg hadde følt det som å frårøve eit barn moglegheita for eit liv. Eg har, som Polyanna, tvilt meg fram til å vere for abortlova. Ikkje fordi eg synest det bør vere lett å ta abort, men nettopp fordi eg ikkje ser noko reelt alternativ.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi omgås tydeligvis forskjellige folk, men jeg setter meg ikke over noen, og om det ikke passer eller at det er andre ting som gjør at man ikke vil ha barn akkurat da er meg uvedkommende. Verdighetsdebatten er ekkel og kvinnefiendtlig.

Jeg kjenner flere som har utført en abort i løpet av studietiden, selv om de var oppegående kvinner i et stabilt forhold. Jeg hadde vært truende til å ta samme valget selv, hvis det hadde vært aktuelt; jeg hadde overhodet ikke lyst på barn for 18 år siden – men det er jo ikke det samme som at ikke både jeg og barnet ville ha fått en fantastisk liv om jeg hadde valgt å beholde det.

Sitat:

Jeg setter høye krav til hvordan et barn skal ha det, og ønsket og elsket er øverst på listen. Det er ingen dans på roser å få barn, nødvendigvis, og det er best å få barn med noen som også er klar for det, moden, tilstedeværende og motivert. I tillegg kommer ting som jobb/skoleplass, økonomi, tak over hodet osv. Ikke fullt så viktig, men greit likevel.

En av erfaringene min i barnevernet var at unge mødre er de som oftest svikter ungene sine, både omsorgsmessig og i fht vold. Dette er jo to uttrykk for maktesløshet, slitenhet, manglende ressurser, manglende avlasting og kanskje også manglende modenhet og motivasjon. Barn er noe man skal ønske seg, tror jeg, for det er så tøft og utfordrende å få barn i seg selv, at man bør ha ønsket det, før man plutselig ikke har sovet en ordentlig natts søvn på 3 år.

Å kunne ta kontroll over når man får barn (helst gjennom prevensjon) er en forutsetning for barns beste, tror jeg.

De kvinnene du hadde kontakt med gjennom barnevernet representerte ikke noe tverrsnitt av befolkningen. De representerte en bitte liten prosent i den ytterste enden av skalaen. Det at unge mødre er overrepresentert i barnevernets statistikker, betyr jo ikke at ikke unge mødre flest blir svært gode mødre.

Hvorfor må du være så firkantet? Det er da ikke slik at man enten må rope halleluja og synes at abort er fint og flott og tjo og hei, eller så er man abortmotstander og fordømmer alle som velger abort som løsning.

Jeg for min del klarer fint å se at det blir utført en rekke aborter i situasjoner der alternativet hadde blitt en velfungerende familie og et lykkelig barn. Det betyr ikke at jeg fordømmer kvinnene som velger abort likevel. Jeg klarer også å se at abort er et vanskelig tema, der veldig mye handler om følelser og ting som ikke er målbart, og jeg klarer også å se at det utføres svært mange problematiske aborter, og fremdeles er jeg for fri abort.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Etter at jeg selv fikk ønsket og planlagt barn, er jeg blitt enda sikrere på at man selv må få bestemme når man vil ha barn. Barn er ikke noe man bare får, barn snur opp ned på ALT, og det skal de gjøre. Man SKAL prioritere annerledes, livet SKAL snus på hodet når man får barn, ting skal ikke være som før. Og det må man være klar for, ha lyst til og ønske. Ikke bare havne oppi. Sammen med noen man egentlig ikke vil ha barn med, eller som det er lurt å få barn med.

Jeg setter høye krav til hvordan et barn skal ha det, og ønsket og elsket er øverst på listen. Det er ingen dans på roser å få barn, nødvendigvis, og det er best å få barn med noen som også er klar for det, moden, tilstedeværende og motivert.

Hvis jeg bastant mente at "et foster har fullt menneskeverd helt fra hjertet begynner å slå/unnfangelsen" og kunne argumentert logisk og relativt vanntett for det, så hadde ikke det du sier her vært tungtveiende nok. Av samme grunner som jeg ikke kunne tillatt spedbarnsdrap dersom forholdene ikke lå til rette for å få barn.

MEN: Siden jeg IKKE kan argumentere vanntett for hvorfor jeg mener at et foster har menneskeverd fra et relativt tidlig tidspunkt, det er noe jeg FØLER, så kan jeg ikke dytte det dramatiske livsvalget som du skisserer, på noen som FØLER noe helt annet. Fordi det er så dramatisk som du sier.

Altså finnes det gråsoner mellom Teofelias "er det et barn fra unnfangelsen så er det mord å abortere det. Er det ikke et barn så er det ikke mord".