Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Ja mange tenker tydeligvis veldig annerledes enn meg, i følge denne tråden, men få sier på hvilke punkter. Jeg synes det er interessant å høre hva som er forskjellene i så fall, og hva som gjør meg så veldig annerledes. Er det bare det at jeg sier det høyt?

For min del er det først og fremst punktet med likestilling. Jeg har tungt for å forstå hvordan dette ikke kan være viktig for noen.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

For min del er det først og fremst punktet med likestilling. Jeg har tungt for å forstå hvordan dette ikke kan være viktig for noen.

I hjemmet mener du? Permisjonsmessig?

Når jeg mener likestilling, så tenker jeg at vi ikke må dele på alt. Her gjør mannen en del typiske "manneting" som alt som har med bil å gjøre, oppussing, elektronikk, et.c, mens jeg har mest permisjon, har 80% stilling og ordner det meste i forhold til barna og det de trenger.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Når jeg mener likestilling, så tenker jeg at vi ikke må dele på alt. Her gjør mannen en del typiske "manneting" som alt som har med bil å gjøre, oppussing, elektronikk, et.c, mens jeg har mest permisjon, har 80% stilling og ordner det meste i forhold til barna og det de trenger.

Javel. Når jeg tenker likestilling så tenker jeg ikke på min rett som kvinne til å steke vafler, men at mennesker skal bli vurdert ut fra sine evner, interesser og intellekt uavhengig av sitt kjønn.

[Dronningen]

Esme og Skilpadda: For meg ville det vært respektløst å bli sammen med noen, planlegge framtida sammen, ta opp lån sammen, gifte seg, å få ett barn sammen (der alt går helt uproblematisk), så så bare bestemme seg for at det holder, uten at det er særdeles tungtveiende grunner. Jeg leser ofte tråder om sorg knyttet til dette. Jeg synes det er vondt og vanskelig, og dermed så tenker jeg veldig ulikt de som blir sammen med noen der dette er noe uavklart og kanskje lite snakket om, og der uenigheten kan bli stor og alvorlig. Men for de fleste løses nettopp dette jo ganske uproblematisk.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Esme og Skilpadda: For meg ville det vært respektløst å bli sammen med noen, planlegge framtida sammen, ta opp lån sammen, gifte seg, å få ett barn sammen (der alt går helt uproblematisk), så så bare bestemme seg for at det holder, uten at det er særdeles tungtveiende grunner. Jeg leser ofte tråder om sorg knyttet til dette. Jeg synes det er vondt og vanskelig, og dermed så tenker jeg veldig ulikt de som blir sammen med noen der dette er noe uavklart og kanskje lite snakket om, og der uenigheten kan bli stor og alvorlig. Men for de fleste løses nettopp dette jo ganske uproblematisk.

For oss var det ikke uavklart, men det betyr ikke at det ikke er mulig å ombestemme seg underveis. Ingen kan vite hvordan det er å få barn og hvor mye man takler. Mannen min har sagt stopp ved to, selv om jeg ønsker meg ett barn til veldig sterkt. Jeg synes hans valg er vanskelig, men det ville ikke falle meg inn å skulle presse, argumentere og overkjøre han for å få et barn til.

[bina]

Hvor skal jeg begynne? Det er jo så mange.

Jeg opplever at jeg tenker ulikt fra kanskje de fleste. Noen hederlige unntak er det, som jeg ofte føler jeg er helt på bølgelengde med. Men jevnt over merker jeg at tankesettet er så forskjellig.

Og det er bare å se på denne tråden, så skjønner jeg hvorfor. For allerede når tittelen på tråden er lest, så har folk tolket denne i hytt og pine. Hva er tankesett? Er det det samme som livsførsel? Eller som politisk overbevisning? Eller måte å resonnere på? Så koker det ned til en sånn "sånn lever ikke jeg derfor tenker vi ulikt", og så er det altså de som mener at dette er personangrep - og alt i alt kjenner jeg at jeg etter å ha skumlest denne tråden ikke fant noen som tenkte likt med meg - om dette temaet.

Og ofte er det sånn, at det er i selve forståelsen av hva man diskuterer at jeg opplever at jeg tenker ulikt fra de fleste. Det kan ofte vise seg at man i sak kan være enige likevel, men måten å komme dit er vidt forskjellig.

For meg ligger det å tenke likt / ulikt i måten man resonnerer og konkluderer. Dette inneholder en kjerne av holdninger, meninger, politikk og religion. Men selv om jeg kan være helt enig i sak med en person kan jeg likevel oppleve at vi tenker svært ulikt.

Det som gjør at jeg kjenner at jeg går litt lei av nettforum (og som er årsak til at jeg er lite på FP for tiden) er at diskusjonene til slutt blir meningsløse. Denne tråden er et praktfullt eksempel. "Ett egg er et egg"?? Her blander man altså grunnholdninger inn i måten man tenker på. Det er også "opplest og vedtatt" at flertallet på FP ikke på noen som helst måte tenker likt med FrP-ere for eksempel. Hvorfor det? Klart man kan tenke likt selv om man har ulikt politisk syn?

Det var en her i tråden som skrev noe om det med forskjellen på å være uenig på sak og uenig i hvordan man diskuterer. Der tror jeg det ligger mye.

Dermed så koker denne tråden ned til ungdomsskole-nivået, hvor man måtte være individuell og identisk på samme tid. Hvor det å like den riktige musikken og de riktige klærne ble en altoverskyggende greie for mange, og hvor det å komme i like klær som noen andre kunne være en stor tragedie - man "hermer" da ikke? Herregud, asså... Så samtidig som man skal sosialisere seg og være lik, holde seg inne med de man anser som de sterke, flinke, populære, så skal man også være individuell. Man skal liksom tilfeldig bare ha blitt som de andre. Og slik har det blitt her også. Eller blitt... det har sikkert egentlig alltid vært sånn.

Og sånne som meg, som først og fremst er individualist, og egentlig aldri har vært opptatt av intens sosialisering, vel, vi falt vel utenfor allerede før vi begynte på ungdomsskolen.

Grunnholdningene mine derimot er ikke så ekstreme og merkelige som mange her på FP tror. Joda, jeg tilhører høyre-siden rent politisk, og jeg har meninger om det meste, men i svært mange tilfeller opplever jeg å være enig med flertallet i den virkelige verden. Men igjen - da enig i sak. Sjelden jeg opplever å tenke likt med dem likevel.

Så har jeg atter markert meg som den som er uenig med alle.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Grunnholdningene mine derimot er ikke så ekstreme og merkelige som mange her på FP tror. Joda, jeg tilhører høyre-siden rent politisk, og jeg har meninger om det meste, men i svært mange tilfeller opplever jeg å være enig med flertallet i den virkelige verden. Men igjen - da enig i sak. Sjelden jeg opplever å tenke likt med dem likevel.

Jeg tror jeg sa noe om grunnholdninger her, i forhold til deg. Og min erfaring er at vi for det første tenker ganske forskjellig - altså, at vi tenker på forskjellig måte, ikke nødvendigvis at vi er uenige (selv om vi ofte er det også), og at i de tilfellene der jeg/vi har holdt på lenge nok til at jeg er ganske sikker på at vi har kommet ned til kjernen i uenigheten, så er den at vi har veldig forskjellig utgangspunkt for det vi mener. Og det var det jeg tenkte på som "grunnholdning". At du tilhører høyresiden politisk har ikke så mye med det å gjøre, det er du på ingen måte alene om her på forumet. Som du selv sier, så kan man også godt tenke forskjellig fra noen selv om man er enig i sak.

Jeg synes det er synd at du opplever at denne tråden har "kokt ned til ungdomsskolenivået". Jeg synes det blir diskutert opptil flere problemstillinger på opptil flere ulike nivåer her, og det med å holde seg inne med de populære opplever jeg at bare har blitt nevnt som en vits i forbifarten. Men for meg ser dette ut til å være noe som ofte skjer, det at du ser jatting og gruppetenking og unødvendige spissfindigheter der jeg ser en rekke individer som uttaler seg (og som noen ganger er enige og andre ganger ikke) og nyttig klargjøring. Og det sier sikkert en del om både forumet og om deg og om meg, den forskjellen der. (For jeg innbiller meg jo ikke at du tar objektivt feil i alt du sier heller.)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror jeg sa noe om grunnholdninger her, i forhold til deg. Og min erfaring er at vi for det første tenker ganske forskjellig - altså, at vi tenker på forskjellig måte, ikke nødvendigvis at vi er uenige (selv om vi ofte er det også), og at i de tilfellene der jeg/vi har holdt på lenge nok til at jeg er ganske sikker på at vi har kommet ned til kjernen i uenigheten, så er den at vi har veldig forskjellig utgangspunkt for det vi mener. Og det var det jeg tenkte på som "grunnholdning". At du tilhører høyresiden politisk har ikke så mye med det å gjøre, det er du på ingen måte alene om her på forumet. Som du selv sier, så kan man også godt tenke forskjellig fra noen selv om man er enig i sak.

Jeg synes det er synd at du opplever at denne tråden har "kokt ned til ungdomsskolenivået". Jeg synes det blir diskutert opptil flere problemstillinger på opptil flere ulike nivåer her, og det med å holde seg inne med de populære opplever jeg at bare har blitt nevnt som en vits i forbifarten. Men for meg ser dette ut til å være noe som ofte skjer, det at du ser jatting og gruppetenking og unødvendige spissfindigheter der jeg ser en rekke individer som uttaler seg (og som noen ganger er enige og andre ganger ikke) og nyttig klargjøring. Og det sier sikkert en del om både forumet og om deg og om meg, den forskjellen der. (For jeg innbiller meg jo ikke at du tar objektivt feil i alt du sier heller.)

Jeg oppfatter tråden som "ungdomsskolenivå", og ja, jeg ser både jatting og gruppetenkning både i denne tråden og i mange andre. Jeg tror som deg når det gjelder "sannheten" at verken du eller jeg tar feil i vår oppfattelse av forumet og hva som presenteres - men vi har hver vår innfallsvinkel, og hver vår måte å "se" på.

Sett fra mitt ståsted er det likevel ikke "synd" at jeg tenker sånn, for meg er det jo helt uproblematisk. Jeg tror kanskje at jeg oppfatter andre like fjernt fra meg som de oppfatter meg fra seg.

Forøvrig kan jeg i stor grad slutte meg til første avsnittet i innlegget ditt. Jeg oppfatter også i forhold til deg at vi kan være både enige og uenige, men at vi likevel ofte har svært ulike grunnholdninger. Likevel mener jeg altså at akkurat du og jeg ikke tenker så veldig ulikt. For eksempel opplever jeg at nesten uansett diskusjon så diskuterer du også sak, og jeg tror aldri jeg har opplevd at du har vært den som har snerret ut "kaller du meg en dårlig mor". Jeg tar sjelden ting personlig til meg, og opplever at der er du og jeg litt like. Skjønner du hva jeg mener?

Og hvis jeg skal ha et øyeblikk av selvinnsikt her så må jeg si at jeg er god på å diskutere, jeg er god med ord, men ikke alltid så god på å "lese" andre sosialt. Noe som selvsagt skyldes at jeg ikke bryr meg så nøye om det. Med andre ord, jeg er ikke redd for å si noe som ikke er betraktet som PK eller stuereint, jeg sier hva jeg mener, og hvis andre tar seg nær av det så anser jeg det som deres problem.

Jeg opplever derimot at majoriteten av brukerne her (og i samfunnet forøvrig) nesten er mer opptatt av motpartens reaksjon enn av innholdet, både i det de selv sier, og det motparten sier. Man går rundt grøten i frykt for å fornærme den man vil trykke sosialt nærmere seg selv, og man serverer dårlig skjulte stikk mot den man ønsker å markere avstand til. For meg er det ikke den andres følelser som er interessant, men selve debatten, innholdet i den, argumentasjonen.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

I hjemmet mener du? Permisjonsmessig?

Når jeg mener likestilling, så tenker jeg at vi ikke må dele på alt. Her gjør mannen en del typiske "manneting" som alt som har med bil å gjøre, oppussing, elektronikk, et.c, mens jeg har mest permisjon, har 80% stilling og ordner det meste i forhold til barna og det de trenger.

Jeg føler at vi har likestilling hjemme, men vi deler ikke alle oppgaver likt. Men akkurat da det gjelder barna kunne jeg ikke tenke meg at en av oss skulle gjøre mesteparten. Ikke fordi det er PK nå for tiden, men fordi vi begge opplever det som viktig for barna at de har to foreldre som er likeverdige omsorgspersoner. Her har folk veldig ulikt grunnsyn, og det er klart at det praktiske aspektet også spiller inn.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg tenker også annerledes enn deg når du sier at det er om og gjøre å like den "riktige" musikken. Man kan ha veldig glede av å møte personer som føler noe av det samme når man hører musikk. Det er ikke en snobbegreie. Det er litt mer avansert enn på ungdomsskolen. Nå hadde jeg oppriktig glede av musikk da også, forresten.

Åja, dette er jeg veldig enig i. ( ) Det var faktisk noe av det fineste med å oppdage nettforum, at jeg fant folk som likte bøker jeg likte og som kjente til musikken "min" osv. Det er noe av det beste jeg har opplevd som voksen faktisk, det å møte mennesker med en like stor kulturinteresse som meg selv. Å finne ut at det fantes en hel gjeng som også var opptatt av kunst, litteratur og musikk osv. Det har ingenting med å like de riktige tingene eller snobberi å gjøre. Det har med felles interesser å gjøre.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Åja, dette er jeg veldig enig i. ( ) Det var faktisk noe av det fineste med å oppdage nettforum, at jeg fant folk som likte bøker jeg likte og som kjente til musikken "min" osv. Det er noe av det beste jeg har opplevd som voksen faktisk, det å møte mennesker med en like stor kulturinteresse som meg selv. Å finne ut at det fantes en hel gjeng som også var opptatt av kunst, litteratur og musikk osv. Det har ingenting med å like de riktige tingene eller snobberi å gjøre. Det har med felles interesser å gjøre.

Ja.

[Fargo]

Jeg tilhører dem som faktisk mener det er en del gruppeorientering her på dette forumet. Jeg har vel også en følelse av at ofte er det dem som bryter ut av gruppeorienteringen, som blir korrigert - naturligvis på moderate måter.

Uten at jeg skal stå så hardt på det, så mener jeg også å ha sett tendenser til at de innenfor gruppen ikke opplever å bli korrigert som de utenfor gruppen. Og da mener jeg for samme tildragelsen. Jeg har en følelse av at korreksjonen går langs medlemsmassens antatte meningsmessige aritmetikk, men enn noe annet. Når jeg ser et "vi" brukt som argument av noen, så leser jeg gruppetenking. Det store "vi"-et mener jeg burde forbeholdes regenter, redaktører på lederplass og folk med bendelorm.

Selv mener jeg at De som beveger trådene, som rokker ved det vedtatte forumbildet, er dem som gir meg mest. Det er ikke dermed sagt at jeg er enig med dem, men jeg mener de tilfører forumet en unik verdi. Det ville blitt kjedelig og dødt om ikke noen en gang i blant ga meg bakoversveis.

En utpreget gruppetankegang vil ikke begeve forumet andre steder hen enn inn i konformitetens trygge havn. Jeg sier ikke at det er hva som skjer, men påpeker at i enden av gruppetankegangen finnes det et massenes diktatur som ender i en motreaksjon.

Og da er jeg ved kjernen av mitt argument. Jeg var av den oppfatning av at Foreldreportalen oppsto som en motreaksjon til et annet forums måte å møte meningsbrytninger på.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Jeg tilhører dem som faktisk mener det er en del gruppeorientering her på dette forumet.

Jeg syns ikke du har et godt nok grunnlag for å uttale deg om dette etter en måneds medlemsskap.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Jeg tilhører dem som faktisk mener det er en del gruppeorientering her på dette forumet. Jeg har vel også en følelse av at ofte er det dem som bryter ut av gruppeorienteringen, som blir korrigert - naturligvis på moderate måter.

Jeg opplever at det største skillet går mellom de som kjenner hverandre og de som ikke kjenner hverandre (som forumbrukere). Brukere som er «velkjent» slipper unna med mer, siden det er så lett å tenke «åh, det der er bare så typisk Midim Mam», og ikke gidder å «korrigere» før det er strekt enda litt lengre enn hva en mindre kjent bruker blir arrestert på. Likedan kan ferske brukere som arresterer eller delvis misoppfatter erfarne brukere bli møtt med vel mye motbør, siden så mange mye lettere skjønner hva den erfarne brukeren egentlig mente, eller bare mener at «alle må skjønne at Skrommorn bare er slik».

Disclaimer: Enhver likhet mellom navnene over og eksisterende brukere som sikkert helt fint tåler å bli brukt som eksempler er selvsagt kun tilfeldigheter. Ikke på noen måte tenkte forfatteren på Madam Mim og Skremmern, for eksempel. Helt tatt ut av lufta. Jajamennsann!