11-åringer med selvmordstanker

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Å klore eller rispe seg til blods kalles i følge de som kan noe om dette ikke for selvskading. De sier barna gjør det for å få oppmerksomhet. Min sønn var i en periode innlagt ved en bup-klinikk og begynte å rispe og klore seg til blods mens han var innlagt der. Etter han kom hjem igjen har han ikke drevet med mer "selvskading".
Han er en ungdom som så mange andre stort sett bare sitter hjemme. Og jeg begynner å bli sliten av å forsøke å hjelpe ham. Han er en snill og hyggelig gutt, omtenksom mot alle han omgås, og derfor får han ikke hjelp har jeg rett og slett fått i klartekst. At han oppfører seg annerledes og kler seg annerledes slipper ham ikke fremover i køen. Heller bakover. Barn med store adferdsvansker som skader andre slipper foran i køen. Og det kan jeg jo forstå, men mitt barn er mitt barn.

Av fagmiljøene blir også dette kalt for selvskading men det er motivasjonen for denne formen for selvskading som man kan betegne annerledes. Dersom det er for oppmeksomhet ligger det ofte noe annet bak denne rispingen. Det som gjør at de som bare risper seg en liten periode får minimalt med hjelp er at man ikke dør av å rispe seg. Man kan holde på med risping daglig uten at det utgjør en fare for en selv. Det som imidlertid kan være lit verre er når det er underforliggende depresjoner, personlighetsforstyrrelser, seksuelt misbruk o.l.

Desverre er det slik innen barne og ungdomspsykiatrien som du beskriver, det skal mye til å få hjelp fordi det er så få plasser. Det sier seg i grunnen selv at en som risper ikke blir prioritert fremfor en like snill og stille ungdom som er aktivt suicidal. Grensene går ved aktiv suicidalitet og psykose for å få innleggelse ved en psykiatrisk ungdomspost.

Får ikke gutten din hjelp via bup? Har han fått tilbud om psykolog?