Sv: Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år
Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.
Det er ikke sant, men jeg hører mange si det. De fleste som sier det er folk som tjener langt mer enn det vi gjør. De har ikke råd til å gå hjemme, de har ikke råd til å redusere stillingen med 20% engang.
Det kommer som regel an på prioriteringer, både mens man er i permisjonen og i forkant. Det er mye man kan spare inn på det året ekstra man er hjemme. Man kan også legge seg opp penger i forkant. Man kan selvsagt ikke forvente å ha helt likt forbruk det året man er hjemme. Kanskje man må kutte ferieturen det året, man må kanskje kun betale renter på huslån, ikke handle masse nye klær osv.
Om man er villig til å gjøre endringer er en helt annen ting, det er veldig mange som ikke er det, men de fleste kan få det til på en eller annen måte.
Jeg vil faktisk tro at det nesten er enklere for de som ikke tjener så mye å være hjemme et år ekstra.
Når det er sagt er jeg ikke motstander av bhg fra 1 år, to av mine har begynt i bhg da. For den ene var det bra for den andre var det ikke så bra. Har også ei som begynte hos dagmamma da ho var 1 og det var heller ikke så bra for henne. Minstmann tror jeg er en type de ville vært bra for å begynne når han blir ett år, men jeg skal ha han hjemme et ekstra år.
Jeg vet nå iallefall veldig godt at når vi hadde små barn på midten av 1990-tallet (første runde) hadde vi ikke mulighet til å være hjemme noen av oss. Da barna mine var 3 og 5 år kunne jeg redusere til 90% slik at jeg kunne få litt tid med barna hjemme om ettermiddagen. Vi var ikke høyt utdannet på den tiden og hadde høye boutgifter i en større by. Vi bodde i rekkehus utenfor byen. Det var knalltøft. Jeg skjønner ikke at noen kan sitte å si at alle kan få til det om de prioriterer det. Det er ikke sant. Jeg har aldri vært noe luksusdyr. På den tiden kjøpte jeg knapt klær til meg selv og barna mine arvet en del klær av min søsters barn. Vi hadde en gammel bil Jeg kuttet ned på gaver. Nieser og nevøer fikk gaver for mellom 50 -70 kr.
Vi valgte til slutt å flytte sørover for å få mer tid med barna våre. Vi leide leilighet hos min svigermor en stund slik at jeg kunne jobbe 50% et år og mannen min 50 % året etter. De to årene er jeg veldig glad for at vi kunne ta. Så jeg skjønner ikke at andre ut i fra seg selv kan si at det kun er snakk om prioritering. Det er tull. Det gjelder en del, håper jeg, men ikke alle...
|