Sv: Er hijaben kvinneundertrykkende?
Ok, da er jeg her igjen 
Dette med arveretten har sin forklaring slik:
En mann har etter islamsk lov forsørgerplikt for kone og barn, og mor og søster som ikke har annen forsørger.
Mens en kvinne har ikke forsørgerplikt overfor noen selv om hun disponerer all inntekt, formue, eiendom etc. selv.
Så da er det ikke så urettferdig likevel, siden hvis jeg må dele arv med min bror ved at han får dobbelt så mye som meg, må han bruke disse midlene til å sørge for livsopphold for mange mennesker, meg inkludert hvis jeg ikke er gift og har en ektemann som i praksis sørger for mitt livsopphold. Mens jeg kan bruke midlene akkurat som jeg vil 
Så selv om man ikke får like mye, finnes det en balanse i at min bror da må bruke av hans arv til å forsørge meg, selv om jeg har penger til eget livsopphold.
Skilsmisselovene er nokså kompliserte, men jeg skal gi en forklaring på det jeg kan.
Både kvinner og menn har rett til å ta ut skilsmisse, det er bare forskjellige regler.
En mann kan initiere skilsmisse ved å si at han ønsker å skilles (noen mener det bør være vitner tilstede, men jeg er usikker på om det er et krav eller en anbefaling). Så skal paret gå gjennom mekling hvis dette ikke allerede er prøvd, og så har man en periode på tre måneder hvor man har muligheten til å gå tilbake til hverandre før skilsmissen trer i kraft. Hvis man ikke velger å gå tilbake til hverandre innen tre måneder blir man skilt.
En kvinne kan initiere skilsmisse enten ved å be mannen utføre sin prosedyre, (de aller fleste menn ønsker ikke å holde på en kvinne som ikke vil være gift med ham), eller, hvis det skulle vise seg problematisk, gå til en dommer og få en skilsmissedom. Dette skal i utgangspunktet ikke være vanskelig, og var meget enkelt å få til slik vi kan lese de tidlige kildene. Da holdt det stort sett å ønske skilsmisse og gå gjennom meklingen. Etter en slik innvilget dom fra kvinnens initiativ blir man skilt etter en måned istedetfor tre.
Det er dessverre et faktum at i mange muslimske land i dag holder dommerene tilbake kvinners rettigheter til å skilles, mens det omtrent ikke stilles noen krav til mennene. Så her er det mye gal praksis ute og går, med til dels store konsekvenser.
For muslimske kvinner i Norge er det nok å få en vanlig skilsmisse ved norsk lov for at dette skal gjelde som skilsmissedom.
Så selv om det ikke er helt likt for kvinner og menn, fungerer begge deler på hver sin måte, så da har jeg ikke store problemer med å svelge det. Det er bare en annen måte å gjøre det på. Dessuten er det ikke aktuelt å bruke slik rettspraksis her og nu uansett 
|