Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

[Java]

Mim, er du enig at det du forteller går på personlighet og ikke plassering i søskenflokken? Tror du din søster ville vært mer selvhjulpen om hun var eldst?


Jeg tror jeg er motsatt av de som synes minstemann blir senere "moden" og selvstendig enn eldste. Nå tenker jeg på ungene mine. Jeg ser at jeg har en tendens til å dra dem med oppover fordi jeg tror de mestrer tidligere og tidligere. Kanskje ingen god ting det heller. Jeg tror f.eks. ikke at min minste kommer til å få påsmurt frokost når hun er syv. Det gjør min eldste nå, rett og slett fordi det er mest praktisk å smøre til alle når vi først er i gang.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Mim, er du enig at det du forteller går på personlighet og ikke plassering i søskenflokken? Tror du din søster ville vært mer selvhjulpen om hun var eldst?

Jepp. Jeg ser absolutt det. Spørsmålet er vel mer om foreldre bør "styrke" et hjelpeløst personlighetstrekk eller forsøke å få personen til å overvinne det og bli mer selvstendig.

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg tror jeg er motsatt av de som synes minstemann blir senere "moden" og selvstendig enn eldste.

Det kommer nok litt an på hvor tett de er og hvilket forhold man har til det å være foreldetr og ha barn. Jeg har mye annet å drive med og har ikke en identitet som er utelukkende knyttet til det å være mor. Min mor har det og vil derfor forlenge sine barns behov for hjelp lengst mulig, slik at hun føler seg behøvd. At ungene trenger henne er viktig for henne.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det kommer nok litt an på hvor tett de er og hvilket forhold man har til det å være foreldetr og ha barn. Jeg har mye annet å drive med og har ikke en identitet som er utelukkende knyttet til det å være mor. Min mor har det og vil derfor forlenge sine barns behov for hjelp lengst mulig, slik at hun føler seg behøvd. At ungene trenger henne er viktig for henne.

Hæ? Kaller du meg en dårlig mor?

Jeg tror du er inne på noe der. Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

Det var en veldig god formulering. Og sånn føler jeg det også.

[AprilRyan]

En ting er jo å være behøvd hele tiden fordi ungen ikke trenger å lære, eller ikke duger som voksen, for eksempel ved at mor vasker klær og lager mat. Altså at foreldrene gjør oppgaven igjen og igjen uten at ungen lærer det. Noe annet er når behovene endres naturlig ettersom ungen vokser til og at foreldrene kan øse av sine erfaringer etter hvor i livet ungen er. En er jo aldri ferdig utlært på alt og foreldre har sannsynligvis en del livserfaring.

Jeg vil gjerne bli sett på som en ressurs for barna mine, helst så lenge jeg lever.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Jeg vil gjerne bli sett på som en ressurs for barna mine, helst så lenge jeg lever.

Det er jeg enig i, men jeg synes det er en god ting at relasjonen blir mer og mer gjensidig ettersom barnet vokser opp. Det vil si at jeg vil at jeg skal være en ressurs for moren min og ikke bare omvendt.

Svigermoren min (og for så vidt samboeren) er litt for ugjensidig for min smak. Når de er på besøk, får vi knapt ta oppvasken selv. Jeg får en rar følelse i munnen av å sitte ung, frisk og arbeidsfør i sofaen og bli vartet opp av svigermor. Samboer lener seg tilbake og koser seg, og jeg kjenner det irriterer meg litt. Håper virkelig ikke mine barn forventer noe slikt av meg når den tid kommer.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Det er jeg enig i, men jeg synes det er en god ting at relasjonen blir mer og mer gjensidig ettersom barnet vokser opp. Det vil si at jeg vil at jeg skal være en ressurs for moren min og ikke bare omvendt.

Det er jeg helt enig i at er en forutsetning. En vil jo oppdra veloppdragne og empatiske barn.

[Harriet Vane]

Jeg tror jeg heller ville hatt den pensjonerte professornaboen min med på en fødsel enn min mor. Postbudet, hun som serverer på Holbergstuen, slakteren i hjembygda, hvem som helst, bare ikke min mor.