Holdninger til overvektige mennesker

[Dååris]

Hmm....
Fedme-greia begynner å bli en skikkelig verkebyll....

Man må passe seg for hva man sier og gjør i alle retninger, fordi man uansett tråkker feil. Vi behandler fedme som ETT problem, mens det egentlig er mange svært ulike ting, med felles resultat..
Vi ar fedme pga sykdommer, både psykisk og fysisk, pga personlig dårlig kosthold, pga dårlige matvarer, pga foreldre, omgivelser, osv osv..
VI må slutte å se på fedme som EN sykdom, men heller som ett symtom, eller som ett resultat av noe..

Jeg er egentlig ganske opptatt av sunn mat, og gode matvaner.
Noe som faktisk ikke er lett!
OK, er du en velstående person, bosatt i en større by, med god økonomi og ett innbydende kjøkken, er det vel ok å lage sunn god mat.
Men, om du ikke er det, er det ikke så lett.
Det er ikke lett å få gode råvarer i butikkene. De som finnes er dyyre.
Derimot er ferdiglaget mat, posesupper, bokser med bladinger, frosne blandinger osv både billig og enkelt. Når man i tillegg har ca 2-3 timer sammen barna i løpet av en dag, velger man bort å stå på kjøkkenet i 2 av dem..
Så, jeg tror produsentene av mat har en del av skylden...

Man vet også at skremselspropaganda og negativitet aaldri hjelper.
Man har sett det etter at det er kjørt anti-røyke-kampanjer på tv, saget av røyk går opp. Fordi folk vil ikke se det, og trøster seg selv, blir stressa, etc, og røyker mer.
Er det ikke logisk å tro det skjer med overvekt og?

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere barna mine og få dem til å like aktivitet?
ALT koster mye penger.
Vi vet også av statistikk at overvekt er over-representert blant mennesker med lavere utdanning, og lavere inntekt. Ikke rart egentlig, en sunn lifsstil koster mye mer enn en usunn en.

Så er det jo holdninger til overvektige..
Jeg er ikke noe bedre enn andre, jeg har ofte tenkt når jeg ser en veldig fet dame, "off, hvorfor gjør hun det mot seg selv??" Og så havner hun i kategorien "egenskaper som ikke matcher mine", fordi hun kan jo ikke ha hverken selvkontroll eller respekt for seg selv..
Hvorfor tenker jeg sånn? Det er jo utrolig fordomsfullt..

[Enhjørning]

@Dååris: Du sier mye fornuftig her, bortsett fra:

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere barna mine og få dem til å like aktivitet?
ALT koster mye penger.

* Tur i skogen
* Fotball/frisbee/badminton/sisten etc på plenen
* sykkelrace på skolegården

... jeg bare nevner et par aktiviteter som er gratis og lett å få ungene med på.
Ikke alt trenger å koste penger, fysisk aktivitet aller minst.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Ikke rart egentlig, en sunn lifsstil koster mye mer enn en usunn en.

Det kjem heilt an på korleis ein ser på det og kva ein prioriterer. Det kostar t.d. mindre å gå til jobb/skule enn å ta trikken, og ein kan godt forsvare å bruke pengar på sykkel om ein faktisk brukar den istadenfor å kjøre/bruke kollektivtransport i det daglege.

[Dååris]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det kjem heilt an på korleis ein ser på det og kva ein prioriterer. Det kostar t.d. mindre å gå til jobb/skule enn å ta trikken, og ein kan godt forsvare å bruke pengar på sykkel om ein faktisk brukar den istadenfor å kjøre/bruke kollektivtransport i det daglege.

Selvfølgelig, men det handler ikke om hva som faktisk går ann i teorien, men hva som er mulig i praksis.
Jeg har muligheten til å gå hver dag, men alle har ikke den muligheten.
Det å få hverdagentil å gå opp hver dag med jobb,skole,barnehage er ikke like lett for alle. Det går ikke å si til folk utenfor storbyen at "bare ta trikken" eller "sykle?" Når det ikke finnes kollektivtransport, eller det er 3 mil til bhg.

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Alle må starte ein stad, og eg synest faktisk ikkje det er banalt å seie at ein kan ta seg ein tur i skogen. Ein tur i skogen kan vere ein start, eit brot på spiralen, som kanskje gjer at ein etter kvart vert meir aktiv. Aktivitet regulerer svolt/mettheit og så er ein kanskje brått over i ein meir konstruktiv kvardag. Eg seier ikkje at det er ein magisk medisin som funkar for alle, men å gjere det beste ut av dei moglegheitene ein har er i allefall ein start.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Det var ikke det jeg sa heller.
Det jeg sa om skogen og plenen var et direkte svar til ditt spørsmål om hva du kunne gjøre som var gratis og motiverte barna til aktivitet:

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere barna mine og få dem til å like aktivitet?
ALT koster mye penger.

Dessuten har Alfa et poeng, og det svaret fra henne som du quotet var også en motreaksjon på din påstand om at en sunn livsstil kostet mer penger enn en usunn en:

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Ikke rart egentlig, en sunn lifsstil koster mye mer enn en usunn en.

Det kjem heilt an på korleis ein ser på det og kva ein prioriterer. Det kostar t.d. mindre å gå til jobb/skule enn å ta trikken, og ein kan godt forsvare å bruke pengar på sykkel om ein faktisk brukar den istadenfor å kjøre/bruke kollektivtransport i det daglege.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Selvfølgelig, men det handler ikke om hva som faktisk går ann i teorien, men hva som er mulig i praksis.
Jeg har muligheten til å gå hver dag, men alle har ikke den muligheten.
Det å få hverdagentil å gå opp hver dag med jobb,skole,barnehage er ikke like lett for alle. Det går ikke å si til folk utenfor storbyen at "bare ta trikken" eller "sykle?" Når det ikke finnes kollektivtransport, eller det er 3 mil til bhg.

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Men ein stad må ein jo begynne, det er ikkje berre å ta ein tur i skogen nei men noko må ein jo begynne med for å bryte ein ond sirkel med lite aktivitet. Me bur på bygda med lite kollektivtransport så det blir bil til skole og barnehage. Men me har massevis av gratis aktivitetar å gjera, flotte turmoglegheiter overalt, med sykkel, ski eller til fots. Kostar ingen verdens ting og ungane syns det er kjempestas.
Eg sjølv likar kjempegodt å gå ein tur på kvelden når ungane er lagt. Heilt gratis og veldig deilig. Mannen er på ting av og til men på kvelden men eg går tur når han er heime, ellers har eg ein ellipsemaskin som eg brukar hvis eg er aleine heime.

Det er viktig å sjå på moglegheitane og ikkje berre problema.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Jeg er egentlig ganske opptatt av sunn mat, og gode matvaner.
Noe som faktisk ikke er lett!
OK, er du en velstående person, bosatt i en større by, med god økonomi og ett innbydende kjøkken, er det vel ok å lage sunn god mat.
Men, om du ikke er det, er det ikke så lett.
Det er ikke lett å få gode råvarer i butikkene. De som finnes er dyyre.
Derimot er ferdiglaget mat, posesupper, bokser med bladinger, frosne blandinger osv både billig og enkelt. Når man i tillegg har ca 2-3 timer sammen barna i løpet av en dag, velger man bort å stå på kjøkkenet i 2 av dem..
Så, jeg tror produsentene av mat har en del av skylden...

Jeg må bare hive meg på denne. Jeg var på Teknisk museum med klassen min i går. I kafeen der la jeg merke til at den billigste "sunne" maten kostet mye mer enn den usunne. Pølse med pommes frites kostet 42, den billigste baguetten 58. Heldigvis for meg hadde jeg med meg elever og kunne ikke kjøpe billigmaten, og de hadde med seg niste hjemmefra. Det er faktisk et paradoks at det som er sundt er mye dyrere enn søplematen. Og hva velger da et barn/ungdom. De har et begrenset budsjett og velger selvsagt det billigste (jeg tror de i utgangspunktet vil velge søplemat dersom det er like billig eller billigere enn sunn mat). Da har de også råd til snop og is.

[Blondie]

Jeg har grunnet en stund på å lage en lignende tråd selv. Grunnen er rett og slett at jeg har gått i meg selv og prøvd å finne ut av hvorfor det er så ekstremt viktig for meg å bli normalvektig at jeg lar det oppta nesten all min tid og tankekraft.

Jeg har vært overvektig og jeg har vært mager. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt behandlet veldig annerledes i forhold til hvordan det har ligget an med min kroppsvekt. Da jeg for to år siden gikk ned tredve kilo, så fikk jeg masse kommentarer og oppbacking. Da jeg ble gravid var det faktisk et par som sa at jeg måtte passe på at jeg ikke ble stor igjen! Samtidig fikk jeg et inntrykk av at andre syntes jeg var flink og at mine oppnådde mål betydde noe også for andre.

Dette er jo tankevekkende nok i seg selv, men det var først etter graviditeten at jeg innså hvor annerledes folk da så på meg. Jeg gikk opp ca tjue kilo i graviditeten og opplevde plutselig en øredøvende stillhet ang vekt og mat. På en måte var det godt å slippe maset, på den andre side visste jeg jo hvor opptatt de samme menneskene hadde vært av vekt tidligere.

Dette med vekt er vanskelig fordi det er subjektivt og fordi det ofte er såre følelser involvert. Jeg synes for eksempel at det er vanskelig å forholde meg til at enkelte (for det er få) oppfatter meg som mer interessant og viljesterk når jeg er normalvektig. Såvidt jeg vet er hverken intelligens eller humor avhengig av hvor man ligger på bmi-skalaen.

[Koiane]

Jeg slutter her og sletter derfor alle mine 21 innlegg