Hvem skal ta regningen?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Er det noen som har tanker på hvordan de burde vært prioritert? En som ikke røyker bør han prioriteres foran en som røyker f.eks.?

Det går rett inn i argumentene mine etter hovedinnlegget, det også. Alle har krav på medisinsk behandling, og man skal ikke få dårligere behandling fordi man har oppført seg teit. (Man kan få dårligere behandling fordi det er vedtatt at andre lidelser enn dem man selv har skal prioriteres, men det er en annen sak.)

Hvis ikkerøykere skulle prioriteres foran røykere, skulle det f.eks. gjelde generelt (også ved f.eks. benbrudd), eller bare når det gjelder røykerelatert sykdom? Og hvis det var det siste, måtte man i så fall bevise i hvert enkelt tilfelle at sykdommen helt klart hang sammen med røykingen? Og hvor mange festsigaretter skulle man kunne ta uten å måtte regnes som røyker? Og hvis noen sluttet å røyke like før diagnosen ble satt, mens sykdommen helt klart skyldtes røyking, skulle de da regnes som røykere eller ikkerøykere? Hva hvis de hadde sluttet å røyke et år før? Hva hvis de begynte å røyke etter at de ble syke?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det går rett inn i argumentene mine etter hovedinnlegget, det også. Alle har krav på medisinsk behandling, og man skal ikke få dårligere behandling fordi man har oppført seg teit. (Man kan få dårligere behandling fordi det er vedtatt at andre lidelser enn dem man selv har skal prioriteres, men det er en annen sak.)

Hvis ikkerøykere skulle prioriteres foran røykere, skulle det f.eks. gjelde generelt (også ved f.eks. benbrudd), eller bare når det gjelder røykerelatert sykdom? Og hvis det var det siste, måtte man i så fall bevise i hvert enkelt tilfelle at sykdommen helt klart hang sammen med røykingen? Og hvor mange festsigaretter skulle man kunne ta uten å måtte regnes som røyker? Og hvis noen sluttet å røyke like før diagnosen ble satt, mens sykdommen helt klart skyldtes røyking, skulle de da regnes som røykere eller ikkerøykere? Hva hvis de hadde sluttet å røyke et år før? Hva hvis de begynte å røyke etter at de ble syke?

Jeg er enig med deg Skilpadda.
Men har i RL opplevd å komme opp i diskusjoner om at en som f.eks. er 25 år bør prioriteres foran en på 60 år (dette er diskusjoner blant ikke-medisinere). Da personen på 25 har mye mer liv foran seg. Mens en som eksempelvis er 60 har levd mesteparten av sitt liv.

Samtidig kan kroppen til 25 åringen være mer slitt enn 60 åringens pga hvordan de har valgt å leve livene sine.

Jeg er for at alle skal ha lik rett til behandling uavhengig av skadeårsak. Tenk bare på ressursene som blir satt inn for å redde en person som har forsøkt å ta livet av seg, og ja jeg synes man skal bruke de ressursene.

Allikevel burde det vært satt inn ressurser i denne type tilfeller før det gikk så langt at en prøvde å ta livet av seg, dersom dette var mulig å oppdage.

Et litt krøkkete formulert innlegg, men håper dere forstår.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men har i RL opplevd å komme opp i diskusjoner om at en som f.eks. er 25 år bør prioriteres foran en på 60 år (dette er diskusjoner blant ikke-medisinere). Da personen på 25 har mye mer liv foran seg. Mens en som eksempelvis er 60 har levd mesteparten av sitt liv.

Men det synes jeg jo blir noe helt annet. Om jeg ikke nødvendigvis mener at en 25-åring alltid skal prioriteres foran en 60-åring, så vil jeg jo synes at f.eks. en 18-åring skal prioriteres foran en 96-åring, dersom begge f.eks. trenger et nytt hjerte og man bare har ett. Når man må foreta kritiske prioriteringer når det gjelder medisinske ressurser, så er jo dette nettopp slike ting man må vurdere. Og noen individer er "mindre verdt" enn andre på de skalaene man gjør slike vurderinger ut fra. (Jeg snakker selvsagt ikke om mer eller mindre verdi som menneske her, men om hvordan man best kan bruke de tilgjengelige ressursene og få mest mulig igjen for dem. F.eks. vil man ikke prioritere operasjon av svært gamle mennesker høyt, både fordi de antagelig ikke vil leve så lenge uansett, og fordi risikoen for at de ikke vil tåle operasjonen er høyere enn for yngre mennesker, slik at man risikerer at de tilgjengelige ressursene bare blir kastet bort.) Slike vurderinger er vonde og vanskelige, men de må tas.

Men noe jeg er veldig mot, er ideen om at det skal være en slags moralsk side ved vurderingen, altså at noen "fortjener" bedre behandling enn andre, på grunnlag av hvordan de har handlet eller levd. Leger skal ikke foreta moralske vurderinger - i alle fall ikke i egenskap av leger.