Sv: Uærlighet - hva er akseptabelt?
Opprinnelig lagt inn av Joika, her.
Sånn ser jeg også på det. Derfor sier jeg ja takk til utdannelse når jeg tilbys det, så jeg kan sørge for meg selv når jeg er ferdig og kan tilby poden helt andre oppvekstvilkår enn jeg kunne før. At jeg fikk barn før utdannelse var kanskje en bummer, men sånn ble det altså. Ikke alltid greit å planlegge alt.
Kjenner jeg irriterer meg over at folk mener det å takke ja til noe man i følge norsk lov har krav på, når man fyller kriteriene, er å ikke ville stå på egne ben og at man dermed ikke har rett bakgrunn??? Det handler vel stortsett mer om å gjøre situasjonen sin så grei som mulig. 
Takker for meg i denne tråden jeg.
Dette med å planlegge og å sørge for å gjøre tingene i livet i en gitt rekkefølge, kommer jo nettopp av hva man er oppdratt til. Noen kan allikevel gjøre det motsatte som en protest, andre kan planlegge til fingerspissene, men allikvel bomme.
Joika har takket for seg, men jeg siterer allikevel. Nei, det er ikke lett å planlegge alt, men jeg vet ikke helt om jeg synes det er en offentlig sak å sørge for andres studier så lenge jeg sitter med 350 000 i lån for å kunne gjennomføre det sammer... Fint for de som nyter godt av ordningen, forøvrig.
Tankegangen med å bare få "hva jeg har krav på"fremmed for meg, selv om jeg vet noen bruker enormt med krefter og tid på å finne ut hvor man kan hente inn kroner uten å jobbe for dem.
__________________
Mvh Billa
***If you bungle raising your children, I don't think whatever else you do well matters very much*** Jacqueline Kennedy Onassis
|