Skilsmisse-statistikken

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Jeg kan ikke egentlig se at det er særlig relevant i forhold til eventuelle problemer rundt samlivsbrudd. Man er jo omtrent like skilt om man ikke var gift før man gikk fra hverandre. Og som Hattifnatten sier så er det flere brudd mellom samboere enn gifte.

Ja, forskjellen ligger vel langt mer i om man har barn eller ikke, enn i om man er gift eller ikke. Kanskje mange "får barn for lett", i den forstand at de ikke har tenkt på og snakket nok omkring livet med barn før de får dem. (Hvis man f.eks. blir overrasket over den beryktede "tidsklemmen", så tror jeg definitivt man har tenkt seg for lite om på forhånd.)

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, forskjellen ligger vel langt mer i om man har barn eller ikke, enn i om man er gift eller ikke. Kanskje mange "får barn for lett", i den forstand at de ikke har tenkt på og snakket nok omkring livet med barn før de får dem. (Hvis man f.eks. blir overrasket over den beryktede "tidsklemmen", så tror jeg definitivt man har tenkt seg for lite om på forhånd.)

Jeg er enig jeg, men det kan vel til en viss grad forsvares at man jo faktisk ikke helt VET hva man går til?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jeg er enig jeg, men det kan vel til en viss grad forsvares at man jo faktisk ikke helt VET hva man går til?

Det er klart. Det vet man jo ikke når man gifter seg ("gifter seg" er her ment som forkortelse for "går inn i et voksent, forpliktende forhold") heller. Men jeg tror det er lurt av folk å både tenke på og snakke om hva man tror man går til, før man går til det skritt å gifte seg eller få barn.

[kunstnerspiren]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, forskjellen ligger vel langt mer i om man har barn eller ikke, enn i om man er gift eller ikke. Kanskje mange "får barn for lett", i den forstand at de ikke har tenkt på og snakket nok omkring livet med barn før de får dem. (Hvis man f.eks. blir overrasket over den beryktede "tidsklemmen", så tror jeg definitivt man har tenkt seg for lite om på forhånd.)

Jeg tror at selv om man tenker så det knaker på tidsklemmen på forhånd før man får barn, så vil man ikke være i stand til å forstå dette presset før man er I det. Slik er det jo med alle ting. Det er vel derfor man blir klok av erfaring. Jeg tror ikke man kan skylle på at man ikke er forberedt godt nok eller har pratet nok om det før man får barn og evnt skilles. Jeg tror ikke det er mulig å prate nok for å være nok forberedt, rett og slett.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av kunstnerspiren, her.

Jeg tror at selv om man tenker så det knaker på tidsklemmen på forhånd før man får barn, så vil man ikke være i stand til å forstå dette presset før man er I det. Slik er det jo med alle ting. Det er vel derfor man blir klok av erfaring. Jeg tror ikke man kan skylle på at man ikke er forberedt godt nok eller har pratet nok om det før man får barn og evnt skilles. Jeg tror ikke det er mulig å prate nok for å være nok forberedt, rett og slett.

Ikke nok, nei. Naturligvis ikke. Jeg mener ikke at alle forhold kunne vært reddet hvis man bare hadde snakket sammen på forhånd. Men jeg tror at en del forhold kunne fungert bedre, og kanskje overlevd til tross for problemer, hvis folk tenkte seg om mer og snakket mer sammen - både på forhånd og underveis. (Og kanskje noen forhold aldri ville blitt til ekteskap og påfølgende skilsmisser hvis folk hadde snakket mer sammen og tenkt seg bedre om.)

[kunstnerspiren]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ikke nok, nei. Naturligvis ikke. Jeg mener ikke at alle forhold kunne vært reddet hvis man bare hadde snakket sammen på forhånd. Men jeg tror at en del forhold kunne fungert bedre, og kanskje overlevd til tross for problemer, hvis folk tenkte seg om mer og snakket mer sammen - både på forhånd og underveis. (Og kanskje noen forhold aldri ville blitt til ekteskap og påfølgende skilsmisser hvis folk hadde snakket mer sammen og tenkt seg bedre om.)

Men hvor godt tenker man når man er i 20-årene kontra 30-årene? Det er jo forskjell på alder og inngåelse av ekteskap og erfaring i sekken. Jeg synes ihvertfall det er forskjell i min tankegang nå når jeg er 32 enn da jeg var 23 og giftet meg. NÅ skjønner jeg tidsklemma, men aldri i verden om jeg forsto det da jeg var 23.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av kunstnerspiren, her.

Men hvor godt tenker man når man er i 20-årene kontra 30-årene? Det er jo forskjell på alder og inngåelse av ekteskap og erfaring i sekken. Jeg synes ihvertfall det er forskjell i min tankegang nå når jeg er 32 enn da jeg var 23 og giftet meg. NÅ skjønner jeg tidsklemma, men aldri i verden om jeg forsto det da jeg var 23.

Selvsagt skjønner man ting bedre når man har opplevd dem selv, og naturligvis forstår de fleste både seg selv og andre og mye annet bedre når de blir eldre og får mer erfaring. Jeg er usikker på hvor du vil hen?

[kunstnerspiren]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Selvsagt skjønner man ting bedre når man har opplevd dem selv, og naturligvis forstår de fleste både seg selv og andre og mye annet bedre når de blir eldre og får mer erfaring. Jeg er usikker på hvor du vil hen?

Vil ingensteder spesielt. Bare funderer høyt, for mange ekteskap inngås jo i 20 årene.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av kunstnerspiren, her.

Jeg tror at selv om man tenker så det knaker på tidsklemmen på forhånd før man får barn, så vil man ikke være i stand til å forstå dette presset før man er I det. Slik er det jo med alle ting. Det er vel derfor man blir klok av erfaring. Jeg tror ikke man kan skylle på at man ikke er forberedt godt nok eller har pratet nok om det før man får barn og evnt skilles. Jeg tror ikke det er mulig å prate nok for å være nok forberedt, rett og slett.

Ja og nei.
Jeg tror det er en god del man kan tjene på å snakke gjennom og kartlegge. Og så må man reforhandle underveis.

Men om det er noen tydelige "dealbreakers" som ingen er villig til å inngå kompromiss på så er det jo dumt å oppdage det i ettertid. F.eks. (og dette er satt veldig på spissen) dersom en synes at fysisk avstraffelse av barn er uakseptabelt og en annen er vokst opp med det og mener det er en viktig del av barneoppdragelsen. Eller at en gleder seg til å være hjemme med de fremtidige barna mens de er små og den andre aldri i livet kunne tenke seg å være eneforsørger for familien i noen år. Å oppdage slike ting etter å ha giftet seg og fått barn kan tyde på at man ikke har gjort grundig nok research i forkant.

Det er jo kanskje ikke så naturlig for unge, nyforelskede par å diskutere barneoppdragelse og andre hverdagsting. Men før ekteskap tror jeg det ville vært lurt å ta en runde på slike ting. Om ikke annet, så for å oppdage hva man må avklare og være litt i forkant. Mens man enda er nogenlunde fattet.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, forskjellen ligger vel langt mer i om man har barn eller ikke, enn i om man er gift eller ikke. Kanskje mange "får barn for lett", i den forstand at de ikke har tenkt på og snakket nok omkring livet med barn før de får dem. (Hvis man f.eks. blir overrasket over den beryktede "tidsklemmen", så tror jeg definitivt man har tenkt seg for lite om på forhånd.)

Jeg tror at en del ting er noe man ikke kan være ferdig med før det begynner. F.eks. dette med å bli en god match som foreldre. Det er noe med at veien blir til mens man går også.

Men en felles plattform og målsetning kan være en kjempefordel.

Noen deler av livet er ting man ikke kan starte som "ferdig utlært" i. Ekteskap, forelderskap osv. Men det er som sagt noen faktorer som kan øke sjansen for å lykkes og det er bl.a. dette med å ha nogenlunde matchende verdigrunnlag og målsetning. Grovt sett. Særlig detaljert tror jeg det er vanskelig å sette seg inn i før man faktisk er der.