Skilsmisse-statistikken

[Polyanna]

Jeg tror egentlig ikke folk skiller seg så mye lettere enn før. Kanskje noen. Men jeg tror man sklir inn i samboerskap, foreldreskap og ekteskap mye enklere enn før. Man flytter sammen fordi det er hyggelig og praktisk, og da er jo barn et naturlig neste skritt, og når man har barn sammen og er forelsket og sånn så kan det jo være greit å gifte seg også.

Før så måtte man stoppe opp og tenke "skal jeg være sammen med denne mannen for ALLTID?" før man begynte å ta små skritt inn på en vei som det er vanskelig å snu fra.

En annen ting er kanskje at man møter partnerne sine senere i livet. Det er selvsagt mye bra med det, men av og til lurer jeg på om det gjør at kvinner ender med å gå inn i foreldreskap, samboerskap og ekteskap med menn som strengt tatt ikke er til å leve med, i ren biologisk klokkeklang.

Men jeg tror nok også vi har fått veldig høye forventninger til livet generelt i dag. Vi forventer å ikke dø av lungebetennelse, vi forventer å ikke sulte og ikke jobbe oss helseløse, vi forventer å bli behandlet ok av våre omgivelser, vi forventer lykke og glede.Og det er jo bra! Men jeg tro vi mister noe av de langsiktige verdiene av å holde ut de tøffe periodene og investere i langsitkighet ved kortsiktig lykkemaksimering.

Jeg tror ikke "kjærligheten" en noe som bare VIPS dukker opp og VIPS skrus av igjen. Kjærlighet er like mye å ville og ønske og bestemme seg for å velge hverandre som en slags magisk følelse som bare skal dukke opp og være der.