Ideell barnehagestart? Finnes det?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Min erfaringer er at ettåringer også er ganske flinke til å si ifra hvis de ikke er fornøyd med situasjonen.

Venninnene sier jo også at det er enda lurere at en 2-3-åring går i barnehagen enn en ettåring. Men selve det å starte i barnehagen er, statistisk sett, litt mer trøblete.

En ettåring kan selvfølgelig uttrykke seg, men ikke på samme måte som en 2-3-åring. Synes det er en vesentlig forskjell her.

Jeg tror absolutt at min minste kunne trivdes bra i barnehage, selv fra ett-års-alderen, men ettersom jeg klarer å tilby henne en fin hverdag utenfor barnehagen faller valget naturligvis på det.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

En ettåring kan selvfølgelig uttrykke seg, men ikke på samme måte som en 2-3-åring. Synes det er en vesentlig forskjell her.

Jeg tror absolutt at min minste kunne trivdes bra i barnehage, selv fra ett-års-alderen, men ettersom jeg klarer å tilby henne en fin hverdag utenfor barnehagen faller valget naturligvis på det.

Jeg kan ikke se for meg at jeg kunne tilbudt ettåringen min en bra hverdag utenfor barnehage. Jeg var så sliten etter fødsel begge de to gangene at jeg ikke hadde noe særlig å tilby barna før det ble litt størrelse på dem. Mannen min hadde permisjon, og gjorde en utmerket jobb hjemme, jeg tok fri og gikk på jobb.

Voksne er også forskjellige. Vi valgte den løsningen som fungerte best for oss som familie.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg kan ikke se for meg at jeg kunne tilbudt ettåringen min en bra hverdag utenfor barnehage. Jeg var så sliten etter fødsel begge de to gangene at jeg ikke hadde noe særlig å tilby barna før det ble litt størrelse på dem. Mannen min hadde permisjon, og gjorde en utmerket jobb hjemme, jeg tok fri og gikk på jobb.

Voksne er også forskjellige. Vi valgte den løsningen som fungerte best for oss som familie.

Det er jo det som er greia her. Trives barnet i barnehage er jo saken grei, men problemstillingen dukker først opp hvis barnet ikke gjør det. Hvordan skaper man da en trygg hverdag for barnet. Jeg måtte ta ut min eldste pga mistrivsel, og det medførte en forandring i prioriteringer for oss.

[Katta]

Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, barnehager er forskjellige og "hjemme" er heller ikke likt for alle barn. Det jeg tror er ganske gjengs er at fra barnet er 6-7 måneder og utover øker behovet for at det skjer noe. Og for sosial kontakt. Hvis man bor et sted hvor det er flere barn hjemme og tilbud om åpen barnehage eller lignende, tror jeg ikke det er noe problem for barnet å være uten barnehagetilbud frem til 4-5 års alder. Siste året før skolestart tror jeg alle har godt av å være i barnehagen på grunn av førskoleopplegget. Men med foreldre som ikke kan eller vil lage et bra opplegg for barna hjemme tror jeg barnehagen er et bedre sted. Hvor tidlig må nødvendigvis variere endel fra barn til barn, og jeg tror ikke nødvendigvis ett tidspunkt er det eneste riktige for barnet heller. Hvis man som jeg har fått utdelt ganske trygge og fleksible barn tror jeg man kan jobbe seg frem mot barnehagestart på det tidspunktet man ønsker. Mine har startet rundt ett års alder, og det har gått helt greit. Men jeg er sikker på at det også hadde gått bra om jeg hadde ventet, det hadde bare krevd en annen form for innsats fra min side.

Hvis ungene mine ikke hadde vært klare ved barnehagestart 12 måneder gamle vet jeg ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Jeg trives hjemme med små barn, og kunne godt vært hjemme lenger. Men vi er avhengige av min lønn, så jeg har måttet ut i jobb etter endt permisjon. Denne gangen er vi litt bedre stilt, så i tilfelle kan vi nok greie noen ekstra måneder hjemme.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg måtte ta ut min eldste pga mistrivsel, og det medførte en forandring i prioriteringer for oss.

Det ville det gjort for oss også.