Hvordan kan norsk skole forbedres?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Med fare for at andre har svart tidlegare:
Oppstart og avslutningar av timar tek svært mykje tid. Difor gjev dobbelttimar meir effektiv læringstid.

Det var dette vi fikk som forklaring på foreldremøtet, ja. Må si jeg fikk litt hakeslipp. Er det virkelig så utflytende i skolen i dag at man trenger bortimot en halvtime for å falle til ro. Og hva består egentlig "avslutning" av en time av, siden det også krever så mye tid?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Vi drar til Finland og lærer hvordan det skal gjøres.

Skolen vår har sendt representanter på studietur til Finland. Vi ønsker ikke en slik skole. I Finland er det slik:

-omtrent likt som norsk skole var på 50-tallet
-dårlig utstyr og bygninger
-få skolereformer og knapt nok nytenkning, f.eks. aldri hørt om læringsstrategier eller prosjektarbeid.
-ingen bunden samarbeidstid for lærere
-gode faglige resultater, ja, men på grunnlag av dette:

-mye pugging og lite langvarig læring
-eksamen hvert år, de som stryker må gå om igjen. Ikke uvanlig å gå et klassetrinn flere ganger
-utstrakt bruk av spesialskoler. Ingen med ADHD, f.eks, i vanlig skole.

Er det en slik skole vi ønsker?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det var dette vi fikk som forklaring på foreldremøtet, ja. Må si jeg fikk litt hakeslipp. Er det virkelig så utflytende i skolen i dag at man trenger bortimot en halvtime for å falle til ro. Og hva består egentlig "avslutning" av en time av, siden det også krever så mye tid?

Nei, ikke i min klasse eller de jeg har hatt. Men det er nokså unaturlig å dele inn undervisningsøkter i 45 minutter, er det ikke? Hvorfor ikke mer eller mindre?
Jeg bruker blant annet dobbelttimer til stasjonsundervisning. Da hadde det vært hull i hodet med 45-minuttersøkter.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg tror også på kombinasjon av læringsmetoder... men i noen skoler bruker man tavlemetodikk 95% av tiden.
.

Tør jeg spørre om på hvilket grunnlag du uttaler deg? Hva vet du om dette?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Nei, ikke i min klasse eller de jeg har hatt. Men det er nokså unaturlig å dele inn undervisningsøkter i 45 minutter, er det ikke? Hvorfor ikke mer eller mindre?
Jeg bruker blant annet dobbelttimer til stasjonsundervisning. Da hadde det vært hull i hodet med 45-minuttersøkter.

Nei, jeg sier ikke at det nødvendigvis er negativt med denne inndelingen. Jeg bare stusset over begrunnelsen. Synes egentlig heller ikke at 45 minutter-inndelingen er "unaturlig". Men så vet ikke jeg hva "stasjonsundervisning" er heller, da. :uvitende mor:

[Hyacinth]

Stasjonsundervisning er en veldig spennende arbeidsmetode og her kan du lese mer om det:

http://www.linksidene.no/minskole/Ny...ylund-modellen

eller her (mer bakgrunn):

http://www.sofweb.vic.edu.au/eys/lit/classrom.htm

[Michelle]

Jeg er noe forundret over mangelen på respekt for lærere/voksne som endel tenåringer og yngre har. Hvor tar de det fra? Er rimelig sjokkert når jeg hører historier fra skolen hvor elevene står foran lærer hvor de banner og er frekk. Lite skjer.

En annen ting for å kunne lære må det først og fremst være arbeidsro. Hører andre foreldre fortelle fra ulike ungdomskoler om et utrolig støynivå.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Stasjonsundervisning er en veldig spennende arbeidsmetode og her kan du lese mer om det:

http://www.linksidene.no/minskole/Ny...ylund-modellen

eller her (mer bakgrunn):

http://www.sofweb.vic.edu.au/eys/lit/classrom.htm

Interessant. Noe lignende denne formen for leseopplæring har de nettopp hatt i min sønns klasse (4. klasse), men jeg vet ikke om de akkurat brukte stasjonsmetoden. Uansett var det svært vellykket i forhold til lesingen. Det var lagt opp til mye oppfølging fra foreldrene, med såkalte "lesepass" som skulle fylles ut og signeres osv. Jeg var i hvert fall svært fornøyd med det opplegget; det var målrettet, konkret og belønnet god innsats. Og med gode resultater både i forhold til økt interess og økte leseferdigheter. De har dessuten et mye mer målbart og etter min mening konstruktivt opplegg for leseundervisningen generelt, med mindre lesemengde, men mer vektlegging på forståelse av innhold osv. Det er jeg også positiv til; fremfor at elevene bare skal "ramse" gjennom stykke etter stykke.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Er det en slik skole vi ønsker?

De har en type skole i finland som jeg fullstendig falt fullstendig for da jeg så en dokumentar om den for en god stund tilbake. Type Steiner/Montessori, altså ikke den typise offentlige skolen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

De har en type skole i finland som jeg fullstendig falt fullstendig for da jeg så en dokumentar om den for en god stund tilbake. Type Steiner/Montessori, altså ikke den typise offentlige skolen.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en Steiner/Montessorri-skole ser ut, siden de to pedagogikkene antagelig står så langt fra hverandre som det går an...

Selv er jeg veldig begeistret for Montessorripedagogikken, som også er dokumentert veldig effektiv, både læringsmessig og sosialt (skal lete opp linken ved høve, men den hadde tatt hensyn til sosiale forskjeller).

Heldigvis begynner norsk skole å følge etter så smått, men de er jo nybegynnere fortsatt. Jeg teller på knappene om det blir Montessorriskole eller offentlig skole for mine barn.

Uansett: Jeg tror det er to ting skolen først og fremst trenger:
1) Mer penger (i motsetning til helsevesenet, som først og fremst trenger å bruke pengene mer effektivt)
2) Mer ro og mindre reformer
3) Mer "disiplin" (i mangel av et bedre ord)

Penger: Man trenger flere lærere per elev. Vikarstopp burde rett og slett blitt forbudt. Mer tid til faglig oppdatering, til støtteundervisning til de som trenger det, til mer individuelt tilpasset opplæring, osv. Bedre skolebygg med bedre inneklima. Bedre teknisk utstyr. Skikkelige gymsaler. Skikkelig materiell til skolekjøkken, naturfag, osv. Da tror jeg veldig mange av de gode intensjonene som ligger i dagens pedagogikkmodeller, integrering av alle elever, osv., faktisk også kunne blitt gjennomført
2) Reformer krever ressurser. Masse ressurser. Og det blir meningsløst å kaste i gang den ene reformen etter den andre uten å følge opp med de ressursene som kreves
3) Det blir fortalt om store problemer med støy, bråk, vold, mobbing, etc. Dersom det stemmer så burde det vært løst, men jeg er ikke inne nok i skolehverdagen til å kunne si noe om hvordan

Hadde man gjennomført dette så ville også læreryrket blitt mye mer attraktivt. Da kan man velge blant bedre lærere. Noe som også er viktig.

Dette synser altså jeg, som kun har teoretisk og avisbasert kunnskap om emnet....

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en Steiner/Montessorri-skole ser ut, siden de to pedagogikkene antagelig står så langt fra hverandre som det går an...

Hehe, jeg ordla meg ikke så godt. Jeg mente altså alternativ privat skole, som både Steiner og Montesorri er eksempler på.

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Skolen vår har sendt representanter på studietur til Finland. Vi ønsker ikke en slik skole. I Finland er det slik:

-omtrent likt som norsk skole var på 50-tallet
-dårlig utstyr og bygninger
-få skolereformer og knapt nok nytenkning, f.eks. aldri hørt om læringsstrategier eller prosjektarbeid.
-ingen bunden samarbeidstid for lærere
-gode faglige resultater, ja, men på grunnlag av dette:

-mye pugging og lite langvarig læring
-eksamen hvert år, de som stryker må gå om igjen. Ikke uvanlig å gå et klassetrinn flere ganger
-utstrakt bruk av spesialskoler. Ingen med ADHD, f.eks, i vanlig skole.

Er det en slik skole vi ønsker?

Bra! Jeg visste nemlig at jeg hadde lest noe om den andre siden av den finske skolen og dette er noe av det jeg mener å huske.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Forskning viser at "tavlemetodikken" fortsatt råder. Det er vel fordi det store flertall lærere deler ditt syn på saken ... blant annet om at der finnes en sannhet som må formidles av voksne og pugges av barn.

Selv om tavlemetodikken råder, betyr det ikke at alle bruker den. Og husk at elevundersøkelser er relativt upålitelige; hvis elever blir spurt om læreren bruker tavleundervisning, vil veldig mange krysse av for ja så lenge læreren skriver på tavla - om det så bare er noen få ord, som f.eks. hvilket tema elevene skal jobbe med i timen eller hvilke sider i boka de skal jobbe med.

Jeg er lærer i videregående (allmennfag), og underviser i norsk og tysk. I norsk bruker jeg lite tradisjonell tavleundervisning der jeg står og snakker mens elevene hører mer eller mindre etter. I stedet jobber vi med læringsoppdrag der elevene jobber med konkrete og mindre konkrete oppgaver knytta til temaet vi driver med. Det kan godt gå et par uker uten at jeg sier særlig mer felles til klassen enn god morgen og ha det - men jeg er der og veileder hele tida. Når læringsoppdraget er over oppsummerer vi i plenum, men også da er det stort sett elevene som står for mesteparten av produksjonen, mens rollen min ofte består i å dra tråder de ikke har sett, hjelpe dem å se sammenhengene mellom det de selv og andre sier - og noen ganger oppklare misforståelser eller tilføye ting de ikke har funnet ut på egen hånd. Jeg føler selv at elevene blir aktivisert og lærer mye av denne måten å jobbe på, og får positive tilbakemeldinger. Og jeg vet at de aller fleste norsklærerne på skolen min jobber etter samme eller lignende metoder. Det som er vittig, er at et par ganger i året, nesten som ei klokke, kommer elevene til meg og spør pent om vi ikke kan kjøre en bolk med "tradisjonell" undervisning - det er slitsomt å bli aktivisert.

Jeg må innrømme at jeg bruker tavla en god del mer i tyskundervisninga. Det er ofte nødvendig å skrive for å forklare grammatiske fenomen i fremmedspråk, og da er det ganske økonomisk å gjøre det en gang for hele klassen framfor å ta det med en elev av gangen. Foretrekker heller å oppklare misforståelser en og en.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

- færre elever i klassen

Utrolig viktig. Jeg har en første- og en andreklasse i norsk. I førsteklassen er det 30 elever, i andreklassen er det 22. Jeg hadde denne klassen i fjor også; da var de 23. Det er et HAV av forskjell på 30 og 22/23 elever. For meg går smertegrensa ca der; jeg føler fortsatt ikke at jeg kjenner elevene i den store klassen, og første termin er over på fredag. I den mindre klassen var det mye enklere å bli kjent med enkeltelevene. I tillegg er det nesten umulig å nå over 30 elever i løpet av en dobbeltime, og det er fort gjort for enkeltpersoner både å "forsvinne" ufrivillig og å gjemme seg i mengden. Og rettebyrden... Forferdelig.

Dette er i videregående. Jeg kan tenke meg at smertegrensa er mye lavere i grunnskolen.

[Jessica]

Jeg har ikke tid til å gå gjennom hele tråden, men registrert at stasjonsmetoden ble nevnt her. Jeg har lagt bokmerke på den siden om temaet. Det stasjonsopplegget de viste på linken så veldig spennende ut. Det er en arbeidsmetode jeg liker....

Jeg har jobbet bittelitt på en skole der de bruker stasjonsundervisning en fast dag i uka. Da lager de en stasjon der læreren må veilede, mens de andre stasjonene går mer eller mindre av seg selv. De har også en fysisk aktivitet med som en del av stasjonene. Ungene koste seg når de jobbet med dette. Jeg merket at de som er ganske urolige når de sitter og jobber med plan trivdes bedre med stasjonstrening. De var urolige innimellom da og, men noen stasjoner likte de og da var de mer med. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på.

Jeg syns at en del skoler bruker planjobbing altfor mye. Samtidig så er det løsningen på tilpasset opplæring mener lærerne. Det er det forsåvidt, men jeg ser at enkelte elever sliter med å sitte i 1-1,5 time å jobbe. Når man er 9 år så er det lenge å sitte konsentrert. Noen skoler praktiserer at elevene kan løpe ei hinderløype i løpet av denne økta for å få ut litt krutt....

[Chanett]

Er ikke stasjonsarbeid vanlig arbeidsform i barneskolen over hele landet?

[Sansa]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Er ikke stasjonsarbeid vanlig arbeidsform i barneskolen over hele landet?

Nei, det tror jeg slett ikke det er.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Er ikke stasjonsarbeid vanlig arbeidsform i barneskolen over hele landet?

Nå er ikke jeg noe erfaren som lærer, men det er kun en skole som jeg vet jobber med denne arbeidsformen fast her i området. På skolen der barna mine går har jeg aldri hørt at de har jobbet med stasjoner. Da L97 ble innført jobbet de litt i lekegrupper som var stasjoner i 1. klasse.

[Chanett]

Hm. Vi hadde mye om stasjonsarbeid da jeg gikk på lærerskolen, underviste mye etter det i praksis, og skolen jeg jobbet på før, skolen jeg jobber på nå og ungenes skole jobber slik. Jeg vet faktisk ikke om noen barneskoler her i byen som ikke har jobbet slik de ti siste årene, og jeg må tilstå at jeg tenker på stasjonsarbeid som en godt innarbeidet metode.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Hm. Vi hadde mye om stasjonsarbeid da jeg gikk på lærerskolen, underviste mye etter det i praksis, og skolen jeg jobbet på før, skolen jeg jobber på nå og ungenes skole jobber slik. Jeg vet faktisk ikke om noen barneskoler her i byen som ikke har jobbet slik de ti siste årene, og jeg må tilstå at jeg tenker på stasjonsarbeid som en godt innarbeidet metode.

Jeg kan ikke huske at vi har hatt noe om stasjonsmetoden i utdanninga. Vi hadde såvidt noe i pedagogikken. Mulig det ble nevnt der. Jeg husker puzzlespill-metoden ble nevnt der. Men det var bare såvidt det ble berørt.

Nå tror jeg at vår lærer var litt "revolusjonær". Han mente at lærere var altfor opptatt av skolebøker. Han mente at elevene ikke trengte hver sin bok De kunne hente det de trengte fra bibiliotek osv. Men det er en annen debatt