Liker du julen, eller det bare stress?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Marit K, her.

Hvorfor må du kjøpe så mange gaver?
Kunne du ikke kjøpt familiegaver til hele familiene? Kjøpe noe de kan kose seg med sammen, for eksempel brettspill, bøker, eller film. Eventuelt er det også lov å begrense det litt, og si at gavene skal ha maxpris, at bare ungene får presanger, eller at man kan avtale at man kjøper spleisegaver slik at antallet gaver blir færre, men større.

Jeg begrenser det jo, men det koster likevel mer enn jeg har råd til som student. Jeg har en "skilt familie", så alle er å regne som mine nærmeste, og de skal jo ha gaver så klart. Brettspill og lignende er ikke aktuelle gaver da dette ikke er noe de driver noe særlig med. Uansett om jeg hadde kjøpt brettspill til alle sammen, så hadde det vært et stort innhugg og jeg måtte satset på å leve på nada i romjulen når poden er hos pappan. Ganske kjedelig, ikke minst er det stressende å hele tiden telle på kroner og øre. Jeg ønsker ikke være den som får masse fint, men ikke kan gi noe særlig igjen, så dette er jo et valg jeg tar. Jeg har kanskje for mye stolthet eller noe.

Har begynt med julegavene så vidt nå allerede da, så jeg skal slippe dette i år. Men likevel.. jeg syntes det er teit at jula og gavekjøret skal være der, så jeg må legge en plan allerede i august for hvordan det skal gå rundt. Ikke min ide av en koselig høytid i alle fall. Skulle virkelig ikke ønske handlegalskapen var en del av juletradisjonene.

Det som ER koselig med jula er pyntingen av leiligheten og lage julekalender til poden. Liker også julaften, bare syntes gavegreiene grenser til kvalmende til tider.

[Marit K]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg skulle virkelig ønske jeg bare trengte kjøpe julegave til 4-5 stykker og ikke til hele den svære familien. Det er dette med at jeg må finne på noe, at økonomien får mer innhogg enn jeg har råd til som gjør at jeg ikke liker julen så godt. Det er forbundet med mye stress og bekymringer, rett og slett. Det som ER koselig med jula er pyntingen av leiligheten og lage julekalender til poden. Liker også julaften, bare syntes gavegreiene grenser til kvalmende til tider.

Men kjære deg, tror du ikke familien ville hatt forståelse for dette dersom du sa det til dem? Er man student med presset økonomi, så kan det jo ikke forventes at man skal ha råd til like mye som det andre kanskje har. Kan det være slik at det er du som lager disse forventningene og dette gavepresset, mens familien din kanskje ville vist all verden med forståelse dersom du i år sa at du rett og slett ikke har råd? Dersom du synes det er vanskelig å motta gaver som er dyrere enn det du kan gi, så gjør en avtale med de du gir til. De fleste er åpne for ideen om mindre/billigere/færre julegaver.
Julegavene til nære og kjære trenger slettes ikke koste all verden. Det er faktisk tanken som teller. Hadde jeg fått vite at en av mine kjære hadde vært stresset og kvalm over gavepresset på grunn av dårlig økonomi, så hadde jeg følt meg elendig over gaven jeg fikk. Det hadde faktisk vært mer av en god gave til meg, om vedkommende hadde sagt at "i år har jeg ikke råd" og kanskje heller funnet på noe trivelig vi kunne gjøre sammen.
Å droppe julegavene til fordel for familie-kosedag i desember, eller en tur ut på kafe, kosekveld hjemme med litt god mat som man lager i fellesskap, el.l. Hjemmelagede gaver er også toppen. Lag konfekt, julekaker, eller noe annet, og pakk det trivelig inn med noen forseggjorte merkelapper.

Jeg synes det er trist å høre at juleforberedelsene dine farges sånn av at du føler det på denne måten.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg har en "skilt familie", så alle er å regne som mine nærmeste, og de skal jo ha gaver så klart.

Kan du ikke bare spørre om dere kan kutte ut gavene for i år?

Vi kjøper ikke til søsken, svogere/svigerinner, foreldre eller venner og venners barn. Ikke til hverandre heller.