Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Bønna: Det er en forskjell på om du jobber redusert fordi du er for syk til å jobbe fullt, og om du jobber redusert fordi du ønsker mer tid og overskudd i hverdagen. Hvis det er slik at du har en sykdom som gjør at du har redusert overskudd, og at du, dersom du ikke hadde hatt sykdommen hadde kunnet jobbe fullt uten at det gikk utover familie og hverdag, så synes jeg det er feil av deg å jobbe redusert stilling uten å motta støtte. Jeg synes man skal være sykemeldt/ufør og motta støtte hvis det er det som er situasjonen. Men det er selvsagt ditt/deres valg i ikke motta.

Forøvrig synes jeg hele debatten er blåst ut av proporsjoner. jeg tipper at det er en konspirasjon bak det hele. 68-generasjonen, som nå har sikret seg sin fine pensjon og etterlatt smulene til oss, vil ha fokuset bort fra pensjon, og over på noe annet. Dessuten er de sikkert redde for at det skal bli så mange sykemeldte hjelpepleiere, at det ikke er noen igjen til å stelle dem. (Dette var en spøk, altså!)

Mer seriøst: Jeg skjønner ikke helt hvorfor AP er så på hugget mot sykelønnsordningen. De gikk jo til valg på velferd. Vi skal være glade for at det faktisk er mulig å være borte fra jobb når man er syk, uten at det får altfor store økonomiske konsekvenser. Og når sykefraværet ikke har økt noe særlig på 20 år, er fokuset helt feil. Da får de i stedet presentere problemet slik det er, da. "Vi har altfor mange viktige velferdsoppgaver å ta oss av (f.eks. stadig økende antall pensjonister), og ett sted må vi kutte, kanskje det går an å gjøre noe med sykefraværet?" Eller hvorfor ikke kutte i skolene, i barnehagene, i sykehjemmene, i helsesektoren, etc etc.

Ja, det er det jeg mener også. At dersom sykdommen gjør at du ikke fikser 100% jobb samt et minimum av familie og liv ved siden av, mener jeg man har rett på stønader, og skal motta dem.
Og så er det sånn at det kommer tøffere dager da også, og mindre tøffe. Sånn er det. Poenget med personer som har det slik jeg mener her, er jo at dersom man er i 100% jobb er absolutt alle dager til enhver tid hel uutholdelige. Det er ikke en periode hvor man kan ta seg sammen.