Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Jeg har ikke tid til å lese hele tråden akkurat nå. Men opptatt av egen argumentasjon som jeg er så skriver jeg likevel.

Jeg har nettopp vært sykemeldt nesten et halvt år. Jeg opplevde det meget vanskelig å få noen hjelp til å bli frisk jeg altså. Det var standard kvinnesymptomer. Konsentrasjon, sliten til beinet, gråt hele tiden og sånn. Og ble sendt hjem med sykemelding på sykemelding og beskjed om å hvile. Det var nok bare stress. (Det var en sterk stressbelastning til stede også.)
Etter mange måneder viser det seg at jeg faktisk var syk. Og kan behandles for dette og gå på jobb igjen. Men selv da var legen lite villig til å starte behandling - sykemelding for en måned derimot - det sendte han i posten.

Det endte med privat helsevesen, behandling og nå tilbake i jobb. Håper det går bra - jeg er ihvertfall mye friskere.

Dermed lurer jeg på ettersom jeg har gravd litt: Hvorfor er ikke det første man gjør når folk er deprimerte og slitne og ikke greier livet sitt å rett og slett ta noen blodprøver? Mangel på vitamin D gir nemlig for eksempel sånne plager.

Og hvorfor kommanderes ikke rygg, nakke og andre muskelpasienter på trening? Opptrening med fysioterapi og dokumentert oppmøte bør få disse friske og i jobb fremfor smertefulle og gående hjemme.

Det må jo være et poeng å ta plagene på alvor og fikse det som fikses kan på de som tross alt kan bli friske også - ikke bare å sniktitte etter juksere?