Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Såpass innsikt har jeg også, men av og til går det faktisk an å få til mer enn man trodde mulig. DET var poenget mitt.

Det er jeg enig i. Men det er ikke alltid arbeidstakers innstilling som svikter. Og når man da virkelig står på, ringer NAV og undersøker om tilretteleggingstilskudd, leser seg opp på IA-avtaler og eksempler på tilpasning, samt har snakket med legen sin. Da er det ganske kjipt å møte null interesse og kanskje også "du bør kanskje finne deg en annen jobb om du ikke klarer denne". På grunn av meget forbigående plager og behov for meget enkel tilrettelegging (kortere arbeidsdager) i en kort periode. Og hvor fastlegen understreker at dette ikke handler om hvorvidt man har helse til å utføre jobben ellers.

Det er mange sånne eksempler der ute også. Ønskesituasjonen hadde vært om det alltid var en slik innstilling som du viser at du har, fra alle parter i enhver sykdomssituasjon. Men det virker som om det sjelden blir slik, dersom man tar med fastlege, NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker. Man er heldig dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker tenker sånn.

Så en av de tingene jeg synes man kan begynne med er å endre "er du syk så holder du sengen"-holdningen. Bl.a. ved å sette ned foten for baksnakking og slarv om sykmeldte som man har sett "klare alt mulig annet". For meg betød det mye at en (dessverre midlertidig) sjef ringte meg opp for å småprate og anbefale en film hun hadde sett på kino. Etter at jeg på siste møte hadde fortalt at jeg ikke turte å gå ut fordi jeg var redd for hva andre måtte tro og at jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg kanskje orket noe uten å klare å jobbe osv. Det å kunne gjøre ting, både lystbetonte men også tøffere ting som trening, var på en måte mye mer gjennomførbart når jeg visste at jeg hadde arbeidsgivers "velsignelse" og at arbeidsgiver ville ta seg av evt. baksnakking dersom en kollega så meg.

Så holdninger er utrolig viktig. Fra alle parter.