Hvilke fordommer blir du møtt av i hverdagen, og hvordan takler du det?

[Mira]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg får ofte høre at "Jamen, SÅ syk er han vel ikke?, det er jo ikke vanlig at tiåringer er oppe om natten, så jeg skjønner ikke at du kan være sliten". "Skal han ha medisin igjen? Trenger han det da? Han ser jo så frisk ut?". "Seriøst, skal han ikke få være på på ski?". Eh nei, han kan ikke det når det er 20 - ute, for det tåler ikke lungene hans.
Og for ikke å snakke om dem som ikke skjønner at et lite stykke bløtkake er livsfarlig, og at han faktisk kan dø av det dersom han ikke får adrenalin. "Alle" har jo noen bekjente som har barn med matallergi, der de får litt vondt i magen og diare og bla bla bla. Mange skjønner faktisk ikke at det går an å ha en alvorlig form for matallergi som man faktisk KAN dø av, dersom man ikke har adrenalin tilgjengelig. De fleste forbinder liksom matallergi med magevondt og diare.

Ikke det at jeg egentlig bryr meg, men jeg blir litt forundret over hvor lite innsikt og forståelse det finnes blant enkelte.

Jeg har også møtt en god del folk som ikke tar allergiene til storesøster på alvor.
Hun er ikke så allergisk at hun kan dø, men hun blir alikevell veldig dårlig!

På SFO før jul hadde gitt henne risengrynsgrøt. (Hun har melkeallergi!)
Når jeg spurte hvorfor fikk jeg bare et kort svar om at hun måtte jo få smake på ordentlig grøt, å det hadde jo gått helt fint med henne!

Den kvalden ble hun dårlig og måtte være hjemme fra skolen i en uke!
Spydde som bare det, elveblest og masse kløe.
Når hun kom tilbake på skolen slet jeg med å få de til å ta det alvorlig, for om hun ikke ble så dårlig at hun trengte adrenalin så ble hun vell ikke så dårlig!