Hvilke fordommer blir du møtt av i hverdagen, og hvordan takler du det?

[kie]

Fordommer utløser fordommer også, tror jeg.

Fordommer mot overvektige fikk meg til å ha en veldig høy terskel for å begynne å trene på et treningssenter. Da jeg først bet tenna sammen og begynte, opplevde jeg derimot et godt sted å være og fine folk som slett ikke så ned på meg. Snarere tvert imot. De ser jo at jeg gjør en kjempeinnsats selv om jeg gjør ting som de kanskje ville ha klart med letthet. Så jeg hadde jo noen fordommer selv også.

[LilleRosin]

Jeg kjenner jeg er litt stolt over Norges mattenerder.

Hverken utdannelsen min eller arbeidsstedet mitt er preget av mange kvinner. Da jeg studerte var jeg i tillegg også rimelig alternativt kledd. Jeg tror jeg kan telle på en hånd det jeg synes er fordomsfullt og diskriminerende. Det gikk da på type "ja du setter vel på kaffe". Aldri på intellekt. Det virket heller som om de syntes det var stas å ha med unge jenter.

Nå jobber jeg en del opp mot Forsvaret, og jeg har aldri noensinne opplevd negative holdninger derfra.

Kan selvsagt hende jeg er så nerdete selv, at alt jeg ikke forstår det jeg ikke liker.

[Skilpadda]

Min erfaring er også at nerder er relativt fordomsfri på ting som det er vanlig å ha fordommer mot. At de er opptatt av kompetanse (og absolutt kan ha sin andel av fordommer mot folk som ikke har eller har respekt for deres type kompetanse), og i stor grad synes ting som alder, kjønn, utseende og denslags er ganske irrelevant. (Og så pleier mannlige nerder å synes det er hyggelig med jenter som faktisk er interessert i å jobbe/snakke med dem, og pleier hverken å hersketeknikke dem eller å nedvurdere dem på grunn av hvordan de ser ut.)

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Ved flere anledninger har vi vært på tur med jobben il mannen, der er det ei som ikke har pratet med meg, kun målt meg opp og ned med blikket. Det er ikke en på jobben hans, men kona til en i samme bransje. Mannen hennes har heller ikke gjort annet enn å måle meg.
I våres var det ny tur med de samme menneskene, da hadde jeg gått ned 23 kilo, gjett hvem som kom og hilste, pratet og skulle både drikke vin og shoppe med meg. Den dama ja.

Jeg har noen i slekta som er sånn. Jeg er som luft når jeg er tjukk, men plutselig veldig interessant når jeg er inne i slankere perioder.

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har noen i slekta som er sånn. Jeg er som luft når jeg er tjukk, men plutselig veldig interessant når jeg er inne i slankere perioder.

[Bluen]

Er det virkelig så ille, altså? Har folk så store fordommer overfor overvektige?

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Ved flere anledninger har vi vært på tur med jobben il mannen, der er det ei som ikke har pratet med meg, kun målt meg opp og ned med blikket. Det er ikke en på jobben hans, men kona til en i samme bransje. Mannen hennes har heller ikke gjort annet enn å måle meg.
I våres var det ny tur med de samme menneskene, da hadde jeg gått ned 23 kilo, gjett hvem som kom og hilste, pratet og skulle både drikke vin og shoppe med meg. Den dama ja.

Er det mulig? Det sier jo litt om hva slags mennesker de er.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Er det virkelig så ille, altså? Har folk så store fordommer overfor overvektige?

Jeg må si at jeg føler at folk for det meste oppfører seg ok, og at jeg sjelden har opplevd å måtte forholde meg til de fordommene folk ev. måtte ha mot overvektige. Men de gangene det har skjedd, har det vært veldig tydelig.

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Er det mulig? Det sier jo litt om hva slags mennesker de er.

Det er mulig.
Dro jeg på shopping og drakk vin med de?

NOT

[Maki]

Jeg er blond, overvektig og hjemmeværende uten verken utdannelse eller karriere.

Når man er blond på utsiden er man blånn på innsiden.

Når man er overvektig er man domm.

Jeg er hjemme med lite barn igjen, så nå har jeg "unnskyldning" for å være "bare hjemme".

Min mann jobber i Nordsjøen, tjener grovt og forlanger at jeg skal være hjemme og stelle barn og hus. Ja, for jeg har jo ikke valgt dette selv.

Ja, og siden vi faktisk er forelsket og lykkelige etter over 22 års samliv og tre unger, har et fantaskisk familieliv som kjernefamilie og med både svigers og søsken, vi har hus og bil og hytte og båt, vi reiser og ferierer her og der og generelt lever livets glade dager, ja jeg skal love dere at janteloven eksisterer i aller høyeste grad. Man skal ikke være for glade, vellykkede og fornøyde, altså.

Hva vi gjør for å møte fordommene? Vi har lært oss å heve oss over dem, drite i det og velge bort slike "venner".

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg må si at jeg føler at folk for det meste oppfører seg ok, og at jeg sjelden har opplevd å måtte forholde meg til de fordommene folk ev. måtte ha mot overvektige. Men de gangene det har skjedd, har det vært veldig tydelig.

Enig i dette.

Jeg var forresten veldig tynn frem til tjueårene; da var det mange som var heeelt sikre på at jeg hadde anoreksi. Enkelte gikk til og med så langt som å kjøpe mat og kreve at jeg skulle spise det så de fikk se med egne øyne at joda, jeg spiser faktisk mat.

[Kate]

Jeg får ofte høre at "Jamen, SÅ syk er han vel ikke?, det er jo ikke vanlig at tiåringer er oppe om natten, så jeg skjønner ikke at du kan være sliten". "Skal han ha medisin igjen? Trenger han det da? Han ser jo så frisk ut?". "Seriøst, skal han ikke få være på på ski?". Eh nei, han kan ikke det når det er 20 - ute, for det tåler ikke lungene hans.
Og for ikke å snakke om dem som ikke skjønner at et lite stykke bløtkake er livsfarlig, og at han faktisk kan dø av det dersom han ikke får adrenalin. "Alle" har jo noen bekjente som har barn med matallergi, der de får litt vondt i magen og diare og bla bla bla. Mange skjønner faktisk ikke at det går an å ha en alvorlig form for matallergi som man faktisk KAN dø av, dersom man ikke har adrenalin tilgjengelig. De fleste forbinder liksom matallergi med magevondt og diare.

Ikke det at jeg egentlig bryr meg, men jeg blir litt forundret over hvor lite innsikt og forståelse det finnes blant enkelte.

[Perhonen]

Fordommer, som jeg blir møtt av/ble møtt av. Tja... for det første jeg er alenemor, og jeg er blond. Det gjør meg uegnet som forelder, og slik dårlig til å følge opp barna, og alt jeg gjør gjør far bedre (akkurat som om barna har hatt noe nytte av ham de siste ti årene). Dette er holdninger jeg har møtt på barneskolen der barna har gått. Tildels også ungdomskolen. Holdningene om at hvis bare far har kommet på banen er særledes vonde å takle. Også uttalelser som at "tenk at sønnen din gjør det så godt på skolen, han som har det så fælt hjemme". (Fælt= alenemor) Så hvordan jeg takler det, nei jeg tror ikke jeg takler det i det hele tatt. Jeg blir rasende.
Andre fordommer. Tjo.. jeg har vært svært overvektig, dels på grunn av lite aktivitet, feil kosthold, pluss sykdom. Og blir da (føler jeg) møtt med mistenkelige blikk hver gang jeg nærmer meg en klesbutikk. "Hva gjør du her egentlig må jeg tro.... " I alle fall er det ingen som kommer og spør om jeg ønsker hjelp, om de kan finne frem noen klær til meg osv. Nå har jeg med hjelp av omlegging av kosthold, mer aktivitet, samt medisinering gått ned i vekt igjen, og blir møtt på en helt annen måte. Bukket inn døren, bukket ut døren. Hvorfor er det slik? Takler det...nei jeg gjør egentlig ikke det. Men velger de forretningene som gir meg servise uansett hvordan jeg ser ut.
Jeg er ikke særlig god på å takle fordommer jeg...

[Mira]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg får ofte høre at "Jamen, SÅ syk er han vel ikke?, det er jo ikke vanlig at tiåringer er oppe om natten, så jeg skjønner ikke at du kan være sliten". "Skal han ha medisin igjen? Trenger han det da? Han ser jo så frisk ut?". "Seriøst, skal han ikke få være på på ski?". Eh nei, han kan ikke det når det er 20 - ute, for det tåler ikke lungene hans.
Og for ikke å snakke om dem som ikke skjønner at et lite stykke bløtkake er livsfarlig, og at han faktisk kan dø av det dersom han ikke får adrenalin. "Alle" har jo noen bekjente som har barn med matallergi, der de får litt vondt i magen og diare og bla bla bla. Mange skjønner faktisk ikke at det går an å ha en alvorlig form for matallergi som man faktisk KAN dø av, dersom man ikke har adrenalin tilgjengelig. De fleste forbinder liksom matallergi med magevondt og diare.

Ikke det at jeg egentlig bryr meg, men jeg blir litt forundret over hvor lite innsikt og forståelse det finnes blant enkelte.

Jeg har også møtt en god del folk som ikke tar allergiene til storesøster på alvor.
Hun er ikke så allergisk at hun kan dø, men hun blir alikevell veldig dårlig!

På SFO før jul hadde gitt henne risengrynsgrøt. (Hun har melkeallergi!)
Når jeg spurte hvorfor fikk jeg bare et kort svar om at hun måtte jo få smake på ordentlig grøt, å det hadde jo gått helt fint med henne!

Den kvalden ble hun dårlig og måtte være hjemme fra skolen i en uke!
Spydde som bare det, elveblest og masse kløe.
Når hun kom tilbake på skolen slet jeg med å få de til å ta det alvorlig, for om hun ikke ble så dårlig at hun trengte adrenalin så ble hun vell ikke så dårlig!

[Imma]

Jeg møter en del fordommer i fht det yrket jeg er på vei inn i. I fht gudstro. Ifht til å studere, jobbe og ha småbarn samtidig. Men jeg synes de fleste er fornøyelige og forteller meg en del om personen som besitter disse fordommene, som igjen trigger mine egne fordommer.

[Candy Darling]

Den eneste fordommen jeg møter, er at alle tror at jeg har tatovering.

[Ami]

Jeg tror ikke jeg møter så mye fordommer. Kanskje det at mange tror jeg er så stødig og ordentlig, siden jeg snakker vestlandsdialekt.
Og at jeg liker fisk, av samme grunn.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg kjenner jeg er litt stolt over Norges mattenerder.

Hverken utdannelsen min eller arbeidsstedet mitt er preget av mange kvinner. Da jeg studerte var jeg i tillegg også rimelig alternativt kledd. Jeg tror jeg kan telle på en hånd det jeg synes er fordomsfullt og diskriminerende. Det gikk da på type "ja du setter vel på kaffe". Aldri på intellekt. Det virket heller som om de syntes det var stas å ha med unge jenter.

Nå jobber jeg en del opp mot Forsvaret, og jeg har aldri noensinne opplevd negative holdninger derfra.

Kan selvsagt hende jeg er så nerdete selv, at alt jeg ikke forstår det jeg ikke liker.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Min erfaring er også at nerder er relativt fordomsfri på ting som det er vanlig å ha fordommer mot. At de er opptatt av kompetanse (og absolutt kan ha sin andel av fordommer mot folk som ikke har eller har respekt for deres type kompetanse), og i stor grad synes ting som alder, kjønn, utseende og denslags er ganske irrelevant. (Og så pleier mannlige nerder å synes det er hyggelig med jenter som faktisk er interessert i å jobbe/snakke med dem, og pleier hverken å hersketeknikke dem eller å nedvurdere dem på grunn av hvordan de ser ut.)

Den motbøren jeg har møtt i nerdemiljøene har vært fra de unge og fremadstormende. De var ikke så begeistra for konkurranse, ihvertfall ikke siden mange stipender blir forfordelt unge kvinner. Gammelkara var overlykkelige for å få prate fag til ei ungjente.

[zeppelin]

Dette var jo en interessant tråd.

Kommer ikke på en eneste fordom jeg har blitt møtt med. Tror jeg er ganske blind og døv for slikt i grunnen. Men jeg blir fort irritert når jeg opplever at folk har fordommer mot andre, type fordommer mot religion, hudfarge osv.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Mira, her.

Jeg har også møtt en god del folk som ikke tar allergiene til storesøster på alvor.
Hun er ikke så allergisk at hun kan dø, men hun blir alikevell veldig dårlig!

På SFO før jul hadde gitt henne risengrynsgrøt. (Hun har melkeallergi!)
Når jeg spurte hvorfor fikk jeg bare et kort svar om at hun måtte jo få smake på ordentlig grøt, å det hadde jo gått helt fint med henne!

Den kvalden ble hun dårlig og måtte være hjemme fra skolen i en uke!
Spydde som bare det, elveblest og masse kløe.
Når hun kom tilbake på skolen slet jeg med å få de til å ta det alvorlig, for om hun ikke ble så dårlig at hun trengte adrenalin så ble hun vell ikke så dårlig!

Huff, stakkars jente. Min sønn "måtte jo også få smake" på en kake, selv om han er hyperallergisk mot nøtter. Takk gud for at jeg fikk avverget den spisingen. Ellers har jeg fått hørt ala "Ååå så heldige dere er som får GRATIS Oslo tur" (Les: kontroll på Rikshospitalet). "Har du virkelig FÅTT bil? Gratis? Han kan jo gå!!" "Hva, får du lønn for å være fem uker på "ferie"? (Les: rehab). Og slageren "Min datter var sååå plaget med bronkitt da hun var liten,så jeg skjønner akkurat hvordan du har det".


Ikke akkurat fordommer da, men mange rare forestillinger.