Stadig økende antall aborter av fostre med Downs syndrom

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg sier ikke kategorisk at jeg ville tatt abort dersom jeg ble gravid med et barn med Downs. Men jeg har jobbet litt med unger med spesielle behov og jeg har ingen Dissimilis-illusjoner om hvor utrolig kjekt og gøy det er hele tiden. "De er jo så GLADE". Jada.

Jeg ønsker meg flere barn og er fullstendig klar over at risikoen for Downs øker i takt med alderen, slik risikoen for tvillinger øker i takt med alderen.

Jeg vil gjerne vite om det er noe galt med barnet i magen og om det som er galt er innenfor hva vår familie kan håndtere hva gjelder tid, penger, ressurser, hensynet til de barna vi allerede har, tanken på at foreldrene våre blir eldre og trenger oss, vurderingen av å evt måtte bytte bosted fordi vi bor bratt med trapper ute og inne, osv. Jge ønsker å kunne ta et kvalisfisert valg. Og å hindre meg i å få den viten i fall den kunnskapen ville føre til å ta et valg noen -som selv ikke skal leve det livet - er mot, er helt forkastelig. Det vil jo også gjøre det vanskelig å få forberedt seg på utfordringene i litt tid.

Å tvinge folk til å få barn de ikke ønsker seg er en dårlig idé, uansett.

Men det er ikke dette aspektet jeg mener vi bør ha en debatt om, jeg tror de fleste er enige i at man bør få vite ved UL.

Men for meg er spørsmålet hvorfor vi velger vekk Downs barn? Det er godt mulig du ikke hadde gjort det Mim, men jeg tror jeg ganske så kategorisk kan si at jeg med 100% sikkerhet hadde gjort det. Og jeg synes ikke det er noe kjekt å innrømme det. Hvorfor?

Jeg tror den ubehagelige sannheten er at jeg og mange andre ville ha gjort det fordi vi i økende grad, som individer og samfunn, rett og slett ikke har hverken tid eller "plass" til noen typer avvik lenger i våre "perfekte" liv og samfunn. Om det så er en mild kromosonfeil eller om det er alvorlig hjerneskade på et foster, så er det avvik fra normalen som krever ekstra av oss (ja, i noen tilfeller MYE ekstra men igjen, Downs er noe annet en grov hjerneskade / misdannelser).

Jeg tror terskelen har flyttet seg mye, på hva jeg, på hva min generasjon godtar av "ekstra belastninger" i livene våre. Om det så er et foster med et kromosonfeil, eller om det er alvorlig hjerneskade, så er det et avvik fra "normalen". Og i dag velger vi i økende grad selektivt vekk alt som ikke ligger innenfor denne normalen. Jeg tror det også handler om meg, og min generasjon, og hva vi er "villige til å leve med" for å forklare det enkelt.

Jeg innrømmer glatt at jeg synes det er ubehagelig ting å tenke på, sorteringssamfunnet.