Hvor går grensen for rus(mis)bruk og evnen til omsorg for barn?

[him]

Jeg har innimellom truffet folk som gir meg inntrykket av å være dårlige omsorgspersoner. Men dette går ikke på rusbruk alene (eller det har gjort det, man da snakker vi i en helt annen skala enn å røyke hasj en gang iblant på fest.) Og for meg har det så og si bestandig vært magefølelsen, mange små ting som til sammen ga meg et dårlig inntrykk.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg har innimellom truffet folk som gir meg inntrykket av å være dårlige omsorgspersoner. Men dette går ikke på rusbruk alene (eller det har gjort det, man da snakker vi i en helt annen skala enn å røyke hasj en gang iblant på fest.) Og for meg har det så og si bestandig vært magefølelsen, mange små ting som til sammen ga meg et dårlig inntrykk.

Ikke sant. Jeg er glad du sier noe om at denne magefølelsen er basert på mange små ting som til sammen gjør et dårlig inntrykk. Jeg synes magefølelse er null verdt all den tid man ikke klarer å lokalisere hva som gjør at denne følelsen dukker opp. Magefølelsen er ofte basert på årelang erfaring og faglig kunnskap, men det må kunne skilles ut og beskrives.

Eh, ja det var vel en digresjon. Jeg er bare veldig opptatt av denne magefølelsen til folk.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Eh, ja det var vel en digresjon. Jeg er bare veldig opptatt av denne magefølelsen til folk.

Jeg synes det er en kjempespennende digresjon. Jeg sitter innimellom og river meg i håret over folk som ikke intuitivt skjønner det samme som meg, det er så lett å glemme at grunnen til man skjønner ting. Og kanskje spesielt når det gjelder folk. Når en person er frekk, så tenker man første gangen at vedkommende har hatt en dårlig dag, og andre gangen også. Tredje gangen er man irritert, men man vet ikke hvorfor! For da er de to andre gangene rasjonalisert vekk. For meg er det ofte slik at når jeg får en uggen følelse for noe, må jeg arbeide med å finne ut hvorfor jeg har den uggene følelsen, jeg vet det ikke i utgangspunktet.