Diskusjonstråd; "The Road" (Veien)

[Toffskij]

Ja, ikke sant, Skilpadda? Slutten gjør dette til en – om ikke akkurat gladbok – men i hvert fall en bok som insisterer på å tro på at det kan finnes menneskelig anstendighet selv i en situasjon der det ikke finnes noen som helst hjelp og støtte. Jeg tenkte lenge over slutten, for var det ikke bare bingo at gutten ikke møtte på noen som var ute etter middag? Og jeg har vel landet på at svaret er nei, disse folkene plukket opp gutten fordi de hadde observert gutten og faren en stund (sikkert ikke hele tida, Necesario, men kanskje i de siste ukene fram mot dødsleiet, da de ikke fikk beveget seg særlig og befant seg i nærheten av tilholdsstedet til denne familien over lengre tid). Og de så denne anstendigheten, som de ikke hadde sett på lenge, og det gjorde at de tok gutten til seg. Så det var tross alt verdt noe, det var en spire til en slags framtid. Plutselig er han i en gruppe på fem, med to andre barn. Framtida hans har forbedret seg dramatisk.

Noe av det som fikk meg til å grøsse dypest ved denne boka, var forresten den utstuderte utslettingen av så godt som alt som kan regnes som vakkert. Ikke en solstrime. Ikke en levende plante. Ingenting.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noe av det som fikk meg til å grøsse dypest ved denne boka, var forresten den utstuderte utslettingen av så godt som alt som kan regnes som vakkert. Ikke en solstrime. Ikke en levende plante. Ingenting.

Jeg slet virkelig med å skyve det ulogiske ved dette til side. Hva er det som dreper absolutt alt liv, unntatt mennesker?

Det er jo ikke det vesentlige ved boken. Dette er ingen dommedagsprofeti.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noe av det som fikk meg til å grøsse dypest ved denne boka, var forresten den utstuderte utslettingen av så godt som alt som kan regnes som vakkert. Ikke en solstrime. Ikke en levende plante. Ingenting.

Ja. Og dermed virket de få gode overraskelsene ekstra sterkt, syntes jeg. Tenk, en sisterne med rent vann! Etter å utelukkende ha drukket sølevann i - tja - seks-syv år, må det i alle fall være? Beskrivelsen av hvordan vannet faktisk lukter rent og søtt, at han kjenner lukten av rent vann. Og morklene de plukker i buskaset, og eplene de finner, og fossen de bader i. Og selvsagt det fantastiske tilfluktsrommet med all maten og alt utstyret.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg slet virkelig med å skyve det ulogiske ved dette til side. Hva er det som dreper absolutt alt liv, unntatt mennesker?

Jeg tenkte meg at det var det som vel kalles for "atomvinter" - der selve atombombene ødelegger mye, men ikke alt, men der de enorme askemengdene i atmosfæren etter alle brannene i etterkant av atombombene stenger for solen og kveler det som er av liv. Mennesker er ressurssterke og tilpasningsdyktige, de er både i stand til å finne og bruke hermetikk og andre "innestengte" matvarer, og til å reise målrettet til områder der matlagre kan tenkes å finne. Så kanskje er det ikke helt usannsynlig at noen veldig få mennesker kan greie å overleve en periode etter at planteliv og dermed også dyreliv i praksis er utslettet. I alle fall ikke så usannsynlig at jeg syntes det var forstyrrende for leseopplevelsen.