Diskusjonstråd; "The Road" (Veien)

[Toffskij]

Ja, ikke sant, Skilpadda? Slutten gjør dette til en – om ikke akkurat gladbok – men i hvert fall en bok som insisterer på å tro på at det kan finnes menneskelig anstendighet selv i en situasjon der det ikke finnes noen som helst hjelp og støtte. Jeg tenkte lenge over slutten, for var det ikke bare bingo at gutten ikke møtte på noen som var ute etter middag? Og jeg har vel landet på at svaret er nei, disse folkene plukket opp gutten fordi de hadde observert gutten og faren en stund (sikkert ikke hele tida, Necesario, men kanskje i de siste ukene fram mot dødsleiet, da de ikke fikk beveget seg særlig og befant seg i nærheten av tilholdsstedet til denne familien over lengre tid). Og de så denne anstendigheten, som de ikke hadde sett på lenge, og det gjorde at de tok gutten til seg. Så det var tross alt verdt noe, det var en spire til en slags framtid. Plutselig er han i en gruppe på fem, med to andre barn. Framtida hans har forbedret seg dramatisk.

Noe av det som fikk meg til å grøsse dypest ved denne boka, var forresten den utstuderte utslettingen av så godt som alt som kan regnes som vakkert. Ikke en solstrime. Ikke en levende plante. Ingenting.