Hemmeligheter i parforhold

[Tallulah]

Uten at jeg vet helt sikkert, så tror jeg ikke Pappalille refererte til ditt innlegg aC. Jeg oppfattet at det var en respons på min og Floksas diskusjon om at hun trivdes best med menn siden hun ikke holdt på hemmeligheter.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Uten at jeg vet helt sikkert, så tror jeg ikke Pappalille refererte til ditt innlegg aC. Jeg oppfattet at det var en respons på min og Floksas diskusjon om at hun trivdes best med menn siden hun ikke holdt på hemmeligheter.

Jeg skrev vel ikke at det var fordi jeg ikke holder på hemmeligheter vel?
Det er din konklusjon.

Jeg skjønner ikke den derre dame greia med turer i mørket og prat over rødvinsglasset og fnising i telefonen og hemmeligheter. Det er ikke en relasjon jeg noen gang har ønsket meg og derfor heller ikke noe jeg går glipp av.
Men har sosiale koder jeg forstår

Og at jeg ikke holder på hemmeligheter vel vel også ganske drøyt å skrive. Jeg vil ikke vite hemmeligheter og det er vel to forskjellige ting?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og at jeg ikke holder på hemmeligheter vel vel også ganske drøyt å skrive. Jeg vil ikke vite hemmeligheter og det er vel to forskjellige ting?

Du sa jo eksplisitt at du forteller mannen din om ting som andre forteller deg i fortrolighet. Det er nok det folk mener når de sier at du ikke holder på hemmelighet.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvilket betyr at jeg forteller mannen alt, også ting som blir fortalt meg i fortrolighet.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du sa jo eksplisitt at du forteller mannen din om ting som andre forteller deg i fortrolighet. Det er nok det folk mener når de sier at du ikke holder på hemmelighet.

Så har jeg også senere eksplisitt forklart at dette vet mine nære veninner og om noen (hvem skulle det være ) andre skulle ønske å dele av sitt innerste hjerte til meg så ber jeg dem la vær.
Jeg har vært for manges søppelbøtte til at jeg som voksen lenger aksepterer det. Jeg er ikke psykolog eller sjelevenn. Den biten er forbeholdt mine 2 besteveninner, min mann, min mor og mine søstre.
Som alle er fortrolige med at min mann er min nærmeste
Så ingen hemmeligheter fortalt videre.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg har vært for manges søppelbøtte til at jeg som voksen lenger aksepterer det. Jeg er ikke psykolog eller sjelevenn.

Men er det å høre på andre og andres fortellinger og opplevelser å være en søplebøtte? Det er helt skremmende, altså, min mor bruker nemlig akkurat samme uttrykk. Hun vil ikke vite noe, for hun vil ikke forholde seg til andre, hun tror nemlig at hun må *gjøre* noe med alt hun får vite, hun skjønner ikke at man kan nøye seg med å lytte og anerkjenne.

[rine]

Hemmelig bankonto og "kompismiddager" som egentlig er middag med ekskjæresten er hemmeligheter vi ikke liker.

Å ha privat e-post, FB-profil, og mobiltelefon, ser jeg ikke på som å ha "hemmeligheter" for hverandre, det handler mer om å ha et privatliv, og det er noe jeg er interessert i å ha, selv om jeg er i et forhold. Å fortelle betroelser fra f. eks venninner er også ganske utenkelig. Det samme er det for han, antar jeg.

Jeg synes også Floksa ha et litt merkelig syn på hemmeligheter og venninner, men kanskje ikke merkelig nok til at man trenger å ta en "Dårlig Mor?"

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes også Floksa ha et litt merkelig syn på hemmeligheter og venninner, men kanskje ikke merkelig nok til at man trenger å ta en "Dårlig Mor?"

Ikke Dårlig Mor, Mim`s mor

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ikke Dårlig Mor, Mim`s mor

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg skjønner ikke den derre dame greia med turer i mørket og prat over rødvinsglasset og fnising i telefonen og hemmeligheter.

Det trenger ikke være "fnising" det er snakk om, altså, heller ikke turer i mørket. Det kan være problemer man har (eller problemer noen som står en nær har), ting man er usikker på og synes er vanskelige, og som man ønsker å snakke om med noen man kjenner og stoler på. Jeg synes det høres ut som om du tenker på litt sånn fjortisaktig "fnising om gutter" når du snakker om hemmeligheter, men det er veldig lite denslags blant mine voksne venner (av begge kjønn) - det er derimot mange temaer og problemstillinger som er såpass private at man ikke ønsker at så mange skal få høre om dem, uten at det er snakk om "fnising" i det hele tatt.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg skjønner ikke den derre dame greia med turer i mørket og prat over rødvinsglasset og fnising i telefonen og hemmeligheter. Det er ikke en relasjon jeg noen gang har ønsket meg og derfor heller ikke noe jeg går glipp av.
Men har sosiale koder jeg forstår

Det funker strålende uten alkohol og uten fnising i telefonen , jeg trenger ikke engang gå tur i mørket for å betro meg til en venn, eller ta imot betroelser. Jeg synes betroelser er en fin ting og noe som gjør meg varm innvendig av glede over at noen velger å fortelle ting til meg.

Men, jeg skjønner at det kan være vanskelig for noen å motta betroelser og bli vist en slik tillit, det er et ansvar å vedlikeholde tillitten. Det kan være skremmende å være "utvalgt", kanskje spesielt hvis man selv har erfart tillitsbrudd.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg skrev vel ikke at det var fordi jeg ikke holder på hemmeligheter vel?
Det er din konklusjon.

Jeg skjønner ikke den derre dame greia med turer i mørket og prat over rødvinsglasset og fnising i telefonen og hemmeligheter. Det er ikke en relasjon jeg noen gang har ønsket meg og derfor heller ikke noe jeg går glipp av.
Men har sosiale koder jeg forstår

Og at jeg ikke holder på hemmeligheter vel vel også ganske drøyt å skrive. Jeg vil ikke vite hemmeligheter og det er vel to forskjellige ting?

Men da har du vel i praksis ingen svært nære venner da som betror seg til deg, og det er jo greit nok det.

Som sagt, det å ha fortrolighet betyr ikke alltid at hemmelighetene er så store. Om jeg har en venninne eller venn som forteller meg at de er deprimerte og lei seg på grunn av dårlig selvtillit eller at de har fått en sykdom eller at de er misfornøyd med utseende whatever, så skjønner jeg jo helt av meg selv at de nødvendigvis ikke ønsker at mannen min skal vite dette sånn i etterkant.

Jeg tror ærlig talt at dette med fortrolighet er noe du ikke kanskje helt har skjønt greia med, Floksa, og uten å si noe sikkert, så ville jeg tippe at dine venner ikke er så fortrolige med deg, siden du forteller alt til mannen. Hvem gidder å fortelle en venninne om myomet som gir store mensblødninger når man vet at mannen hennes får vite om det? Ikke at det nødvendigvis er så farlig, men det går på fortrolighet og respekt for hva andres privatliv er.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men da har du vel i praksis ingen svært nære venner da som betror seg til deg, og det er jo greit nok det.



Jeg tror ærlig talt at dette med fortrolighet er noe du ikke kanskje helt har skjønt greia med, Floksa, og uten å si noe sikkert, så ville jeg tippe at dine venner ikke er så fortrolige med deg, siden du forteller alt til mannen. Hvem gidder å fortelle en venninne om myomet som gir store mensblødninger når man vet at mannen hennes får vite om det?

Det er også en mulighet for at det er motsatt og at jeg er en folk betror seg til og at jeg derfor har satt grenser for mitt eget privatliv og for hvor mye elendighet jeg aksepterer at andre tømmer ut på meg, uten at jeg får tømme det videre.
Jeg vet hva fortrolighet er og jeg har det med mannen min og mine nærmeste, andre har det med sine veninner. Værre er det ikke

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg skjønner ikke den derre dame greia med turer i mørket og prat over rødvinsglasset og fnising i telefonen og hemmeligheter. Det er ikke en relasjon jeg noen gang har ønsket meg og derfor heller ikke noe jeg går glipp av.
Men har sosiale koder jeg forstår

Sånn tror min mor at jentevennskap er også, og derfor sluttet hun med det da hun var ganske ung. Og er stolt av det.

Det du beskriver er tenåringsrelasjoner og jeg synes det er trist at du ikke gir voksenvennskap mellom kvinner en sjanse, men siden du ikke er til å stole på, så tviler jeg på at du får oppleve det.

[Olympia]

Nå synes jeg Floksa får mye medfart her.

For meg høres det ut som om hun ikke oppsøker den type fortrolighet heller, og det får da vitterligen være hennes avgjørelse? Vennskap er forskjellige, og jeg tror ikke det finnes fasit på hvor dype vennskap/relasjoner man bør ha og til mennesker av hvilket kjønn osv. Det virker som om hun har en type fortrolighet med sin partner som de begge trives med, verre er det vel ikke?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Nå synes jeg Floksa får mye medfart her.

For meg høres det ut som om hun ikke oppsøker den type fortrolighet heller, og det får da vitterligen være hennes avgjørelse?

Det er jeg enig i. Det jeg primært reagerte på, var ikke at hun ikke ønsker å være fortrolig med venninner, men at hun så ut til å avfeie alt av "betroelser" som enten en slags "fnise over gutter"-greie eller en "søplebøtte"-greie, og det syntes jeg var veldig ensidig og forenklende i forhold til sånn som jeg tenker om private betroelser/samtaleemner mellom venner.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Sånn tror min mor at jentevennskap er også, og derfor sluttet hun med det da hun var ganske ung. Og er stolt av det.

Det du beskriver er tenåringsrelasjoner og jeg synes det er trist at du ikke gir voksenvennskap mellom kvinner en sjanse, men siden du ikke er til å stole på, så tviler jeg på at du får oppleve det.

Oi, var det meningen jeg skulle skamme meg og bli lei meg nå?

Jeg har 2 nære veninner som har fulgt meg gjennom hele livet.
Jeg VET hva voksenvennskap er.
Jeg har det med mannen min, i motsettning til mange andre føler jeg?
Jeg har bare satt klare grenser for mine vennskap og alle er konfortable med det. Og jeg mottar min andel av andres mensplager, aborter voldtekter, misbruk, psykiske plager you name it, og føler jeg at det er viktig, deles det med mannen min, med de involvertes viten og aksept .

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Sånn tror min mor at jentevennskap er også, og derfor sluttet hun med det da hun var ganske ung. Og er stolt av det.

Det du beskriver er tenåringsrelasjoner og jeg synes det er trist at du ikke gir voksenvennskap mellom kvinner en sjanse, men siden du ikke er til å stole på, så tviler jeg på at du får oppleve det.

Jeg HAR voksenvennskap, med nærhet og fortrolighet.
Jeg er ikke din mor og ikke tillegg meg egenskaper du henter fra henne, fordi jeg har vennskap med andre regler enn hva du har.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men er det å høre på andre og andres fortellinger og opplevelser å være en søplebøtte? Det er helt skremmende, altså, min mor bruker nemlig akkurat samme uttrykk. Hun vil ikke vite noe, for hun vil ikke forholde seg til andre, hun tror nemlig at hun må *gjøre* noe med alt hun får vite, hun skjønner ikke at man kan nøye seg med å lytte og anerkjenne.

Hvem er andre?
Hvor mange nære veninner må man ha for å kunne være bra nok?
Hvilke hemmeligheter må man holde på?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvem er andre?
Hvor mange nære veninner må man ha for å kunne være bra nok?
Hvilke hemmeligheter må man holde på?

:lurer sammen med deg:

Hvor mange venner må man ønske å ha?
Nøyaktig hvor mye avstand til partneren er det universalt riktig å ha?
Nøyaktig hvilke ting burde man fortelle en venninne som man ikke snakker med sin bedre halvdel om?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hvor mange venner må man ønske å ha?
Nøyaktig hvor mye avstand til partneren er det universalt riktig å ha?
Nøyaktig hvilke ting burde man fortelle en venninne som man ikke snakker med sin bedre halvdel om?

Jeg har ikke egentlig oppfattet at noen har sagt noe om at man "burde" fortelle ting til venninner i stedet for til partneren sin? (Snarere er det vel flere som sier at de har veldig nære forhold til partneren sin; jeg tror nesten alle har sagt at de forteller partneren om det aller meste.) Det at flere har sagt at det er ting de heller snakker med venninner om, tror jeg er mest for å forklare hvorfor man mener at det ikke alltid er greit at venninnen forteller alt man snakker om til sin mann. Ikke for å argumentere for at man skal si ting til venninner i stedet for sin mann. (Øh, nå ble det mange "sin"-er her. Det jeg mener, er at det er forskjell på at jeg ikke vil at f.eks. Mim skal fortelle mine private anliggender til Mim-mannen, og på at jeg ikke forteller mine private anliggender til min egen mann.)