Ville du nektet barnet ditt å spise så mye det ville?

[MiaPia]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Akkurat nå føler jeg at jeg takler det heller dårlig og har så godt som ingen gode råd.

Jeg har alltid fokusert på at hun er vakker som hun er, og at det er viktig å være sunn og frisk, spise sunt, ta vare på kroppen sin, være i bevegelse og kjenne etter når magen er mett og deretter vente litt før man evt. spiser litt mer.
Jeg har et barn som elsker vanlig mat, pølser, kjeks, vafler, pannekaker, noe som har resultert i at familien kun spiser vafler og pannekaker max 6 ganger i året, ikke har kjeks i huset og kun kjøper litt sjokolade når det er helg. Jeg har forklart, forklart, forklart og forklart og likevel må jeg stoppe henne. Likevel må jeg, hver bidige dag, be henne kjenne etter og minne henne på at hun ikke kan stappe innpå. Det er mye nei-svar når det gjelder mat i vår familie (Kan vi lage pannekaker? Har vi is? Kan jeg få ditt kyllingskinn () Kan jeg få litt mere saus? Kan vi ha pølser til middag i morgen? Kan jeg ta en skive til? Kan jeg ta litt mere smør på skiven?) og det er ikke noe gøy.
Jeg har forsøkt alt for at hun ikke skal få et negativt kroppsbilde, for at hun ikke skal føle at vi slanker henne og for at hun ikke skal få et negativt forhold til mat, men jeg er søren meg ikke sikker på om jeg har lykkes.

Vi har vært hos helsesøter og lege, vi har kastet badevekten for at hun ikke skal veie seg sammen med venninner o.l og vi har nå, sammen med lege, landet på at hun skal sjekkes for POCS når hun får mensen.

Det er som å lese om mitt barn.... Og jeg synes også det er forferdelig vanskelig.
Og hun koser seg sånn med maten, brødskiver og middag er bare så utrolig godt! Hun kan spørre etter frokost (og kvelden i forveien også for den del) hva vi skal ha til middag bare fordi hun gleder seg sånn til det blir middag. Kan vi ha ostesnitzel til middag, kan jeg få koke meg nudler, kan vi få lage oss muffins, kan jeg få lage vaffelrøre. Jeg ber henne også hver dag om å kjenne etter om hun er mett før hun forsyner på ny. Vi har en avtale på 2 brødskiver til de måltidene hun spiser brødmat, og jeg oppfordrer henne til å heller supplere med frukt hvis hun er sugen på noe.
Hun har en karbohunger som er stor. Får hun velge mellom eple og banan, velger hun konsekvent banan.
Jeg kan ikke se hva vi kan gjøre annerledes i kosten vår, annet enn det vi allerede gjør.

Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om dette. Men nei, det er ikke så enkelt å bare si at da hadde man begrenset dem med mat og oppfordret til mer fysisk aktivitet.
Min jente trener to dager i uken, hun sykler til og fra skolen hver dag, hun er ute sammen med bestevenninnen og sykler hver ettermiddag. Skal hun til bestemoren sin som bor 6 km unna, sykler hun glatt i sommerhalvåret. Vi er på turer, vi går på ski, vi er i svømmehallen, i det hele tatt....

007: er dette 99 barnet ditt det gjelder? Jeg spør bare fordi at dette er min datter født i 99 jeg har skrevet om her.

[007]

Opprinnelig lagt inn av MiaPia, her.

007: er dette 99 barnet ditt det gjelder? Jeg spør bare fordi at dette er min datter født i 99 jeg har skrevet om her.

Ja, dette er 99-barnet.

[Mrs. Longbottom]

Jeg vil gjerne understreke veldig at jeg ikke på noe som helst måte mener at problemet er enkelt-penkelt. Absolutt ikke. Jeg er likevel veldig redd for at det har lett for å bli sånn at barna lærer seg til å spise mengder når ingen ser på om de blir begrenset for mye sammen med familien. Jeg tror også problemet blir værre dersom man er slepphendt i forhold til hvordan man sier det, og i hvilken situasjon.