Ville du nektet barnet ditt å spise så mye det ville?

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Tja, gjør det nødvendigvis det? Min datter var bollerrund som baby. Skikkelig buddah. Hun har alltid vært kraftig, med ekstra polstring rundt midjen.

Hun er en aktiv frøken, høyt og lavt og med god kondisjon. Samtidig er hun nok litt lat også. En snodig kombinasjon, egentlig.

Vi har hele tiden tenkt at babyfettet vil forsvinne, men nå er hun 10 år, og babyfettet er der, og jeg ser at det kommer til å legge seg kvinnelig på henne, over hoftene. Sannsynligheten for at dette er hennes kroppsform - liten og tettbygd - er stor vil jeg tro.

Kroppsform ligger i genene hjulpet godt av livsstil osv. En del jenter strekker seg i tenårene og babyfettet blir borte.

[007]

Jeg kjenner at jeg er veldig uenig med ullmor i denne tråden. Kanskje fordi jeg har og har hatt et overvektig barn i 7 år og føler at jeg har prøvd alt.

Valpefett blir ikke nødvendigvis borte etter hvert som barnet blir eldre eller om man har et sunt kosthold. Og gener foklarer ikke alltid alt, særlig ikke når det ene barnet er så totalt forskjellig fra resten av familien.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Kroppsform ligger i genene hjulpet godt av livsstil osv. En del jenter strekker seg i tenårene og babyfettet blir borte.

Ja, en del gjør nok det, men eldstemann har nok ikke så lange gener at det gjør noe. Men for alt i verden, det kan jo hende at hun strekker av seg en del. Men kroppsbygningen hennes er fremdeles kraftig, selv om hun er mye mindre enn jeg var da jeg var liten, så er det veldig mye av mine gamle barneklær som hun aldri fikk på seg fordi hun var for bred (ikke fet) over ryggen.

Hun er forøvrig helt nydelig og helt perfekt som hun er. Hun skal overhode ikke slankes, det holder i lange baner å sørge for at vi ikke alltid serverer yndlingsmaten hennes, og at de gangene vi gjør det, så må hun tenke seg om litt før hun forsyner seg for andre gang.

[Katta]

Ullmor: det er vel en viss forskjell på "valpefett" i klassisk forstand og barn som er i ferd med å bli virkelig overvektige. Det er ikke så enkelt at overvektig familie gir overvektige barn heller, overvektsprosjektet hos oss har vist at 40% av overvektige barn har helt normalvektige familier. Noen er helt klart overvektige fordi de er født inn i en familie med en livsstil som med fordel kan endres for hele familien og dermed minske problemet. Men en god del er det eneste barnet i familien med en sånn problemstilling og hvor familien allerede har et aktivt liv og et normalt kosthold. Det er da i mine øyne ikke spesielt lurt å sette på seg skylapper og regne med at det forsvinner av seg selv i puberteten. Det er nemlig ganske vanlig at det slett ikke gjør det, heller motsatt.

[Esme]

Jeg tror temmelig fast på at hva man synes er passe mengde til et måltid er en vane, og at vi i Norge er på vei til å spise større porsjoner enn hva vi gjorde på 70-tallet. Bare det hvor mye middagstallerkenstørrelsene har økt tyder på det.

Jeg er ganske opptatt av at man ikke skal spise seg så veldig mett til måltider jeg, fordi det er ikke sunt å gjøre det, uavhengig av om man er overvektig eller normalvektig. Man skal spise til man ikke er sulten mer og så skal man stoppe. Og man kan godt spise seg overvektig på bare sunn mat, om man spiser for mye av den, og så legger man seg til en dårlig vane med å spise for store porsjoner. Selv som voksen så ser jeg at det går på vane det der, hvor mye man lager til middag for eksempel, hvor mange brødskiver man synes er et fullverdig måltid, og det går an å legge om vaner.

(Unntatt her er selvfølgelig de som har mer problematisk forhold til mat på grunn av andre årsaker)

[Milfrid]

007, jeg har møtt flere familier hvor et barn har stukket seg ut, sånn vektmessig. Husker jeg snakket med en familie om det, for der var det så utrolig synlig at gutten deres var overvektig i en ellers fryktelig sportslig familie. Det var ikke jeg som tok det opp, altså, og sønnen var ikke i nærheten. Men de forstod heller ingenting, for gutten var 7 år, og foreldrene styrte jo kost og aktiviet, men gutten var likevel bollerund. Så da må det jo være noe annet enn kosthold og aktivitetsnivå, for å si det sånn.

Det er helt sikkert noen som tenker sitt når de ser jenta vår i bikini også, men jeg gir blanke f, så lenge de ikke finner på å si noe. 10 åringer skal ikke tenke på vekten. Men at foreldre må tenke litt på den, om enn på en mest mulig diskre måte, der er i alle fall jeg. Og de som ikke er der, tror jeg ikke har barn som står i fare for (eller har bikket over til) å være overvektig.

[rine]

Jepp. Jeg nekter min yngste (snart 7) å spise mer enn tre-fire skiver til kveldsmat. Han er ikke overvektig, men han er en storspiser av rang. Synes det er greit å markere at det finnes grenser for hvor mye man kan putte i seg, selv om maten er sunn. Jeg synes det er unormalt å spise 7 grovbrødskiver med leverpostei kl. 19.30 hvis man spiste seg god og mett på middag kl. 17.00. Nå vokser han veldig, men jeg er litt redd for hva som skjer den dagen veksten stagnerer hvis han fortsetter å lange innpå som han gjør nå. Derfor prøver jeg å sette litt grenser.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

10 åringer skal ikke tenke på vekten. Men at foreldre må tenke litt på den, om enn på en mest mulig diskre måte, der er i alle fall jeg. Og de som ikke er der, tror jeg ikke har barn som står i fare for (eller har bikket over til) å være overvektig.

Jeg er, i teorien, helt enig med deg, men min snart 11-åring skjønner godt at hun er større enn sine jevnaldrede og forstår godt at jeg tenker vekt når jeg begrenser matmengden hennes. Jeg fokuserer på at hun ikke er tykk, at hun er frisk og fin og sunn, men hun skjønner nok mer enn jeg vil at hun skal skjønne.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg kjenner at jeg er veldig uenig med ullmor i denne tråden. Kanskje fordi jeg har og har hatt et overvektig barn i 7 år og føler at jeg har prøvd alt.

Valpefett blir ikke nødvendigvis borte etter hvert som barnet blir eldre eller om man har et sunt kosthold. Og gener foklarer ikke alltid alt, særlig ikke når det ene barnet er så totalt forskjellig fra resten av familien.

Hva er du uenig i? Tror du barnet ditt ville vært mindre overvektig hvis det fikk usunn mat osv? Selv om det ikke finnes en løsning som fungerer for alle kan det være elementer av fremgangsmåter som virker for noen.

Det er ikke sikkert at valpefettet blir borte og kosthold/trim/god kroppsforståelse er alltid basisen til en sunn kropp (sunn er ikke alltid det samme som slank). Er det mulig å være uenig i det?

[007]

Jeg synes du ser veldig enkel-penkel på dette og det er det jeg er uenig i. Det er ikke bare å legge om kosten, i alle fall ikke når det ikke er noe å legge om.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er, i teorien, helt enig med deg, men min snart 11-åring skjønner godt at hun er større enn sine jevnaldrede og forstår godt at jeg tenker vekt når jeg begrenser matmengden hennes. Jeg fokuserer på at hun ikke er tykk, at hun er frisk og fin og sunn, men hun skjønner nok mer enn jeg vil at hun skal skjønne.

Jeg innser at det ikke er så veldig lenge til vi er der vi også, med vår veldig snart 10-åring. Så hvis du har noen gode råd til hvordan vi takler det, så er jeg bare ører.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes du ser veldig enkel-penkel på dette og det er det jeg er uenig i. Det er ikke bare å legge om kosten, i alle fall ikke når det ikke er noe å legge om.

Jo enklere problemet er jo enklere tiltak kan settes i verk med resultater. Hvis det enkleste ikke er tilstrekkelig må man gå videre. Jeg har ikke bare nevnt kosthold. I kompliserte tilfeller er det vel lurt å få henvisning til overvektssenter, barn og overvekt prosjekt eller liknende. Og sjekke ut om det ligger sykdom til grunn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jo enklere problemet er jo enklere tiltak kan settes i verk med resultater. Hvis det enkleste ikke er tilstrekkelig må man gå videre. Jeg har ikke bare nevnt kosthold. I kompliserte tilfeller er det vel lurt å få henvisning til overvektssenter, barn og overvekt prosjekt eller liknende. Og sjekke ut om det ligger sykdom til grunn.

Jeg hadde ikke gjort det med en tiåring, da måtte det i så fall være snakk om alvorlig overvekt. For mye ståk rundt det kan kanskje virke mot sin hensikt, tenker jeg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg innser at det ikke er så veldig lenge til vi er der vi også, med vår veldig snart 10-åring. Så hvis du har noen gode råd til hvordan vi takler det, så er jeg bare ører.

Akkurat nå føler jeg at jeg takler det heller dårlig og har så godt som ingen gode råd.

Jeg har alltid fokusert på at hun er vakker som hun er, og at det er viktig å være sunn og frisk, spise sunt, ta vare på kroppen sin, være i bevegelse og kjenne etter når magen er mett og deretter vente litt før man evt. spiser litt mer.
Jeg har et barn som elsker vanlig mat, pølser, kjeks, vafler, pannekaker, noe som har resultert i at familien kun spiser vafler og pannekaker max 6 ganger i året, ikke har kjeks i huset og kun kjøper litt sjokolade når det er helg. Jeg har forklart, forklart, forklart og forklart og likevel må jeg stoppe henne. Likevel må jeg, hver bidige dag, be henne kjenne etter og minne henne på at hun ikke kan stappe innpå. Det er mye nei-svar når det gjelder mat i vår familie (Kan vi lage pannekaker? Har vi is? Kan jeg få ditt kyllingskinn () Kan jeg få litt mere saus? Kan vi ha pølser til middag i morgen? Kan jeg ta en skive til? Kan jeg ta litt mere smør på skiven?) og det er ikke noe gøy.
Jeg har forsøkt alt for at hun ikke skal få et negativt kroppsbilde, for at hun ikke skal føle at vi slanker henne og for at hun ikke skal få et negativt forhold til mat, men jeg er søren meg ikke sikker på om jeg har lykkes.

Vi har vært hos helsesøter og lege, vi har kastet badevekten for at hun ikke skal veie seg sammen med venninner o.l og vi har nå, sammen med lege, landet på at hun skal sjekkes for POCS når hun får mensen.

[Mira]

Mine barn får spise så mye de vill.
Jeg har ei venninne som er livredd for at barna(4 og 6 år) skal bli overvektige.
Hun har sagt til barna at de alltid skal la det være litt igjenn på tallerkenen, fordi det er de som spiser seg mette som bli overvektige!

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Mira, her.

Mine barn får spise så mye de vill.
Jeg har ei venninne som er livredd for at barna(4 og 6 år) skal bli overvektige.
Hun har sagt til barna at de alltid skal la det være litt igjenn på tallerkenen, fordi det er de som spiser seg mette som bli overvektige!

Skummelt!

[Pappalille]

Jeg gruer meg veldig til jenta mi blir større og håper hun får et "normalt" forhold til mat. Jeg har et skrudd forhold til det å spise, men jeg jobber med det og håper det løser seg før jeg overfører noe til frøkna mi.

Ellers synes jeg det er en sabla uting at det ikke går an å kose seg uten at det må involvere spising! Ingen Kims ingen kos meg midt i r**a.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Det var vel en overgang fra ti til tre brødskiver? Trappet dere ned en skive per dag? For brå overgang kan gi stort matsug, det er jo slik at magen tilpasser seg den maten den får, også på mengde.

Han har aldri spist 10 brødskiver til hvert måltid. Men han har gjort det til enkeltmåltider. Generelt spiste han 4-5 skiver til hvert måltid da han var overvektig. Vi kuttet i første omgang ned til aldri mer enn 4, deretter ned til 3.

[veobra]

Jeg begrenser den ene hvis jeg merker hun spiser veldig mye. Hun har en tendens til å fortsette å spise selv om hun er mett, spesiellt hvis vi har noe godt til middag. Det er snakk om vanlig sunn mat. Jeg ber henne kjenne etter om hun er mett og sier hun heller kan få rester på matpakka. Da er det ganske ofte hun slutter. Jeg mener det er fordi hun kjenner at hun er mett, ikke bare fordi det er fristenede med god matpakke. Hun er nok som meg og har vanskelig for å kjenne at hun er mett.

007, dere kan allerede sjekke om hun har insulinresistens. Enkel liten test, med sukkerbelastning og et par blodprøver.